Gammelt nytt om amming

I følge artikkelen i Dagbladets nettutgave i dag holder kvinner seg slankere gjennom livet ved å amme barna sine. Ved å amme kan du (kanskje) unngå fedme senere i livet.

Studien viste at kvinner som hadde ammet og som var yngre enn 50 år, hadde lavere BMI, midjeomkrets, blodtrykk og kolesterol sammenlignet med kvinner som ikke hadde ammet. Effekten var til stede også mange år etter at barnet ble født. 

Så vidt jeg vet styres risikoen for fedme, høytblodtrykk og diabetes aller mest av arvelige faktorer i kombinasjon med livsstil. Det har imidlertid vært kjent i generasjoner at hvis du ammer går du fortere ned i vekt etter svangerskapet fordi kroppen bruker mye energi (karbohydrater) på å produsere melk. Gammelt nytt.

Men det er så fint at de fremhever slike ting og stadig finner «nye» pressmidler for å stresse mødrene som sliter med ammingen. Depresjon og nedstemthet er ikke uvanlig hos nybakte mødre. Selvbildet er på bånn og så får de klar beskjed fra aviser og ukeblader:

– «Så klarer du ikke å amme ungen din – skam deg! Du prøver sikkert ikke hardt nok. All verdens straffedom vil ramme deg og du er en superegoist som ikke er glad i barnet ditt, – dessuten hater du kroppen din og gir blaffen i helsa di. Fysj!»

For den som måtte lure: Jo, jeg ammet alle mine tre barn. Alle sammen i omtrent 2 måneder. Da stoppet melkeproduksjonen. Presset fra helsestasjonen og bedrevitere var enormt. En kan jo miste melken av mindre. Med den førstefødte hadde jeg ingen erfaring og følte meg som en gigantisk fiasko som ikke kunne få til noe så enkelt som å gi barnet mitt brystmelk. Sprang rundt med puppen ute i flere uker, raste ned i vekt, mistet appetitten, fikk ingen nattesøvn og hørte ungen skrike av sult – hele tida. Til slutt ble jeg sint. Sint på meg selv og sint på helsesøster. Kjøpte flaske og melkepulver. Glemmer aldri ansiktet til babyen etter at han hadde tømt den første flasken. Tilfredshet er en mild beskrivelse. Det føltes IKKE som et nederlag, nei!

PS.
Legger merke til at de som er først ute som forståsegpåere i kommentarfeltet under artikkelen er menn. (Moderator: her er en jobb å gjøre, for her er det mange slibrigheter.)

Legg igjen en kommentar