Leksetime

Så er det på ‘an igjen. Lekseplaner, ukeplaner, timeplaner og andre planer. Opptil en time om ettermiddagen går med til lekselesing hjemme hos oss. Minsten gjør alt unna på en times tid etter skolen på mandag, men er ikke fornøyd for det. Hun ville gjerne hatt mer. Det blir aldri nok.

Mellomsten har forbud mot å dra frem lekser før han har spist og blodsukkeret stabilisert før dagens andre arbeidsøkt. Forbudet oppsto for noen år siden etter at en skolebok fikk et heller ublidt møte med veggen. Etter full skoledag er det ikke mye futt igjen i ham, men det er ingen bønn; Leksene må gjøres.

Det første kvarteret går det bra. Nye fag i år. Ungdomsskolen er spennende, men utfordrende. Andre kvarteret synker humøret under pugging av gloser, men stiger igjen under gjennomlesing av noen sider i naturfag. Siste halvtimen tyner han seg gjennom matematikk og sparer det verste til slutt – norsk. Skriving er ikke hans sterke side. Blyanten vil én ting, han noe annet. Viskelæret går varmt.

Til slutt er han endelig ferdig og er helt tom. Middag inntas. Det er nesten blitt kveld. Og i morgen er det på ‘an igjen.

«Jeg gleder meg til jeg får meg jobb!» sier han før han tusler ut på rommet og endelig har fri han også.

Hvorfor har barn lekser?

Legg igjen en kommentar