Blåmerker i kalenderen – tidsklemma

Du fryder deg over at din førstefødte har bestemt seg for å bli med på bitteputtelaget. De trener en gang i uka.

Poden er for liten til å gå alene så du – den stolte moder – kjører ham. Frem og tilbake. En gang i uka. Det går jo greit, det er jo bare en times tid i uka. Og lillesøster kan jo være med og se på. Bare moro det.

Du avmerker på kalenderen når det er trening, treningskamp, cup og ekte kamp, kakelotteri og dugnad.

 

Tirsdag ettermiddag sluker dere middagen, takker Toro for maten, og haster av gårde til den andre siden av bygda for å stå stand-by en liten time mens bitteputtene skitner seg til… Dere kjører hjem igjen. Du rydder av bordet, hjelper poden med leksene, presser ham inn i dusjen etter en lengre diskusjon om hvorvidt det er nødvendig å vaske seg eller ikke, du støvsuger mens du holder en ropende samtale med vesla som legger et veldig vanskelig puslespill. Lillesøster får pysj og mat og nattahistorie, tre sanger og en stor klem. Hun sovner mens du henter bamsen som lå gjenglemt i bilen.

Når poden er ren får han litt hjelp til å pakke sekk, smøre niste, finne klær og lete en halvtime etter et forsvunnet viskelær som han bare må ha med seg på skolen for å vise det fram til kompisen. Viskelæret finner du til slutt i støvsugerposen som poden har klippet opp i desperasjon. Du putter ham i seng, har en lengre samtale om dagens bestrebelser og fornøyelser, før du støvsuger støvsugerpose-innholdet og går på badet for å tørke opp alt vannet på gulvet, veggene og i taket (hvordan greide han det?). Phu! Bra det bare er trening en dag i uka! Du får likevel alliert deg med en annen forelder så dere kan bytte på å kjøre – annenhver tirsdag. Du merker av i kalenderen hvilke uker du skal være sjåfør.

Den førstefødte rykker opp til lilleputteluttelaget og lillesøster vokser til. Hun vil lære å spille fiolin og dere er så heldige at hun får bli elev på musikkskolen. Der har hun time en gang i uka. Musikkskolen ligger på en annen kant av bygda, motsatt av podens lilleputteluttebane. Men det går bra – det er jo ikke på samme dag. Og bare en gang i uka. Mandag. Du skal kjøre fra og til, men bytter på med en annen familie. Du merker av i kalenderen hvike uker du skal være sjåfør.

Mandag sluker dere middagen og takker Toro for maten, før du kjører til musikkskolen, står stand-by en time og underholder poden som kjeder seg så grusomt at han nesten kunne forkomme mens vesla spiller, før dere kjører hjem igjen. Vel hjemme tar du av middagbordet, vasker opp og setter på en vaskemaskin med treningsklærne til den førstefødte som har brukt dem samme ettermiddag. I gjørmehullet under låvebrua. I et ubetenksomt øyeblikk har du slengt skoene hans inn i vaskemaskinen og de trommer rytmisk mens du finner kveldsmat og smører nistepakker, pakker ransler og gjør klar klærne til neste dag.

gutt_løperTirsdag er det din tur til å kjøre lilleputteluttene. Den førstefødte vil ikke på trening, så du tvinger ham inn i bilen og stropper ham fast og prøver å ikke høre på lillesøster som ramser opp de nyeste ordene hun har lært i barnehagen. Hun stropper seg fast selv. I forsetet. I det du har fått lillesøster over i baksetet og festet selen hennes, har din førstefødte fått hyleanfall. Du svinger innom og plukker opp to stykk lilleputtelutter på den andre siden av bygda, mens duetten i baksetet når uante høyder.

Du blir sittende i bilen under treningsøkta fordi det høljregner. Du priser deg lykkelig over at det endelig er stille i baksetet og at det tross alt bare er trening en gang i uka. Neste uke er det heller ikke du som skal kjøre. Men i morgen er det kamp. Ikke i baksetet, men på lilleputteluttbanen. Lillesøster har sovet under stand-by-timen og den førstefødte er sur. Han snakker ikke med noen.

En taus biltur senere har du fått satt av de andres barn på (forhåpentligvis) riktig adresse, og haler deretter fire bæreposer og to trøtte unger inn i huset. Du smører ransler og pakker niste.. Du smører niste og pakker ransler, pusser tenner, husker Flux og bamse, setter på vaskemaskinen og putter ungene i seng. Enda godt det bare er to slike stressende dager i uka, tenker du.

knytte_skoOnsdag. Kampdag. Du skal ikke kjøre til, men hente. Siden poden vil at du skal se på kampen må du likevel møte opp. Da gutten er hentet av den andre sjåførmammaen, tar du på lillesøster regnklær siden det fortsatt regner. Hun synes det er fint å gå i sandaler og holder et flott innlegg for deg om sandalens fortreffelighet. Særlig i regnvær. Dere enes om sandaler uten strømper og en plastpose med støvler, håndkle og strømper i tilfelle … Før kampen kjører du innom og handler klær på tilbud. Like greit siden det ligger på vei til lilleputteluttbanen.

Kampen går bra, det heies og skrikes, lilleputtelutten din blir kjempesliten og kjempeskitten, men humøret er strålende. Han sitter på hjem igjen med deg og lillesøster, de to andre barna du skal kjøre hjem. Pluss den andre sjåførmammaen som ikke fikk startet bilen igjen. Du kjører alle dit de hører hjemme, før du snur og henter vesla som ble igjen på lilleputteluttbanen (oops! Nytt stempel i panna: «dårlig mor»), bærer inn handleposer og en hylende, fornærmet lillesøster.

MC900232984 [Orginal størrelse]Du diskuterer med poden og vinner. Han ender opp i dusjen igjen. Lillesøster blidgjøres med kakao, nattahistorie, åtte klemmer og fire sanger. Den førstefødte har glemt å gjøre en lekse, så du hjelper ham med den, før putter ham i sengen, setter på vaskemaskinen, tørker av bordet, vasker opp og tar ned kalenderen for å notere at det er konsert på musikkskolen i morgen. Og foreldremøte på skolen. Fellesmøte. “Guttenes mødre tar med kaffe”. Du merker også det av i kalenderen.

Torsdag. Du haster hjem fra jobben, litt forsinket fordi du glemte at det var personalmøte i dag, henter ett barn i barnehagen og ett barn på SFO, kjører hjem, lager middag, takker Toro for maten, pakker lillesøsters fiolin og podens Nintendo (og litt tyggegummi i nødsfall). Unger og utstyr lempes i bilen, spennes fast, før du løper inn igjen og henter bilnøkkel. Barna er inne i en tøysete fnisebølge før dere er kommet på hovedveien. Deilig at de er i godt humør.

Vel fremme ved Musikkskolen får vesla panikk da hun ser alle som skal høre på. Hun nekter å gå inn, vil ikke ha fiolinen og springer skrikende derfra. Storebroren løper etter og så er de forsvunnet begge to. En times tid senere har du funnet igjen ungene, mens fiolinen er borte. Du gir opp letingen, regner med at instrumentet er ligger trygt ett eller annet sted og haster heller hjemover for å rekke foreldremøtet. Du husker å levere barna hos bestemor og du rekker møtet. Men glemmer å ta med kaffe.

Fredag. Gudskjelovkvelden. Ingen ting på kalenderen! Du sovner foran TV’n femten minutter etter at ungene er lagt.

Lørdag. Cup! Opp grytidlig. Poden skal spille på fire ulike baner. Logistikken var så klar som en perle i går. Men skoene hans er forsvunnet og det er visst ikke lov å spille med vanlige jobbesko. Krise. Butikkene er åpne, redningen er nær. Lillesøster bestemmer seg for at hun også vil ha sko med knotter på, men synes til slutt det er greit med nye sandaler siden de hun hadde ble ødelagt i regnet. På lilleputteluttebanen står han med nye sko, stolt og glad.

En halvtime senere er han gråteferdig og sinna og vil hjem, og så er det urettferdig at lillesøster har fått is mens han måtte spille. Tre pølser og en halv liter brus senere er han igjen klar for innsats. Lillesøster har tatt på seg sine nye sandaler og prøver dem i den største sølepytten på parkeringsplassen. Tre timer senere kan du pakke en fornøyd guttepjokk i bilen. Han er sliten, har gnagsår og vondt i kneet, men – han har en medalje. Lillesøster vil ha nye sandaler.

Noisy_kidSøndag. Du sover til barna vekker deg, gir dem frokost, sovner på sofaen, våkner lenge nok til å spise lunsj og stryke klær, før du sover litt igjen. Middagen blir sen, men god. Ingen Toro i dag. Kylling og ris. Ungene spiser, skravler, ler og løper for å åpne da det ringer på døra. Barna har besøk hele ettermiddagen av blide, skravlete, støyende venner.

 

Så våkner du opp og det er mandag. Igjen. Du tar ned kalenderen og merker av for lilleputteluttespilling, lilleputteluttekakebaking, lilleputteluttetreningskamp, lilleputteluttesjåførturnus, musikkskolesjåførturnus, fiolintime, fiolinspillegruppetime, foreldresamtale med podens lærer, foreldremøte i barnehagen – husk kake! – og gleder deg allerede til søndag.

Var det noen som sa 6-dagers uke? Kan vi ikke heller si 10? Tidsklemma har taket på deg når du får blåmerker av kalenderen.

Legg igjen en kommentar