IKT i skolen – debatt i reprise

Debatten rundt bruken av IKT i skolen er interessant å følge med på – både som mor, lærer og datainteressert. Jeg begynte å følge debatten da min eldste gikk på barneskolen. Det er 15 år siden.

Spørsmål man stilte den gangen var; Skal skolen ta i bruk IKT, i hvilken utstrekning – og hvordan skal det kunne brukes i undervisning?
(Og sitter nå ikke de unge allerede for mye ved PC-en?)

Dette er ille – har debatten stått på stedet hvil i 15 år?

Det var et innlegg hos Sparringmamma som trigget meg til å skrive en kommentar hos henne – og dette innlegget. Som Sparringmamma skriver synes også jeg det er rart å diskutere; «Skal vi ha IKT i skolen?». Spørsmålet i dag må heller være; «Hvordan skal vi bruke IKT i undervisning?»

Det jeg savner i alle debattene om skole og IKT er en aktiv kommunikasjon med de unge. Lærere og foreldre er usikre og henger etter på IKT-fronten. I stadig flere klasserom henger SmartBoards og antall PC-er i skolen er stigende, og de kan brukes til så utrolig mye mer enn å lære å bruke programvare. Det er ikke her lærerne kan gjøre størst innsats, for de unge er vokst opp med IKT.

Verden er snudd litt på hodet: Lærerne har mindre kompetanse enn sine elever på dette feltet. Det er derfor det er så vanskelig å finne nye bruksområder for IKT, bake det inn som en plattform for læring.

Jeg holder selv datakurs og ser ofte at de under 25 år kan en del programvare, mye om sosiale medier, kommunikasjon og informasjonssøk. Det de kan urovekkende lite om er blant annet; personvern, informasjonsdeling, samarbeid, kildevurdering, språkvask og dokumenthåndtering.

Både i barneskolen og på ungdomsskolen får elevene utdelt ark – papirkopier av oppgaver. Oppgaver som læreren har brukt tid på å hente på nett (eller skrive på PC) og printet ut. I løpet av skoleåret fylles permene av uendelig mengder papirkopier. Dette til tross for at elevene med noen få tastetrykk kan gis tilgang til oppgavene via f.eks. Fronter eller It’sLearning, fylle ut svarene og levere leksene elektronisk. Elevene setter seg raskt inn i dette, – men hva med lærerne?

videregående sitter alle elever med hver sin PC. De sier selv at datamaskinen virker forstyrrende hvis undervisning og læring ikke foregår via data. Og det er et stort sprik mellom IKT-bruk/-utstyr i grunnskole og videregående skole.

De lærerne som forsøker å innlemme IKT i undervisningen møter motstand hos sine lærerkolleger. Ikke fordi disse ikke er interessert, men de mangler kunnskap og kompetanse. Joda, det er lett å si at lærerne MÅ oppdatere sine IKT-kunnskaper, men når har de tid? I 2000 ble det satset på IKT i lærerutdanningen, men er nye lærere blitt bedre til å bruke IKT? Det er gått 12 år og de fleste skoler har godt datautstyr, men har lærerne klart å ta det i bruk  som et didaktisk og pedagogisk verktøy? Er deres digitale kompetanse bedre nå? Mye kan tyde på at de ikke har det.

Foreldrene er også misfornøyd og ofte tause i forhold til IKT i skolen. Mange skjønner seg ikke på data, er ikke interessert eller følger ikke med på utviklingen i teknologi. Når deres barn bruker timevis foran PC-skjermen, både på skolen og hjemme, klager de over skjermbruken – uten å sette seg inn i teknologien selv.

De foreldrene som har god IKT-kompetanse er også misfornøyd, fordi de etterspør informasjon elektronisk f.eks. via e-post, – uten å få dette. Kanskje læreren ikke klarer å innlemme e-post som en kommunikasjonkanal til foreldrene, eller kanskje læreren er redd for å ekskludere foreldre uten IKT-kompetanse? Foreldre trenger digital kompetanse. Er det på tide å stille krav også til foreldre?

Om 15 år – har vi da fått endret vinklingen på debatten? IKT er kommet for å bli, også i skolen. Vi kan ikke fortsette å diskutere hvorvidt data er ok å bruke som grunnlag for undervisning. Den er der. Bruk den.

Nå er det på høy tid at denne debatten inkluderer synspunkter fra de som sitter på den andre siden av kateteret – for det er der fremtidens IKT-kompetente lærere og foreldre sitter. 

***

Andre innlegg i kategorien: Skole

Legg igjen en kommentar