Manifest mot mobbing 2011-14

«Alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.»

Det høres bra ut, ikke sant? Barna mine har lært på skolen at dette er definisjonen på mobbing:

”Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ”ondsinnet”
atferd fra en eller flere rettet mot noen som har vanskelig
for å forsvare seg. Systematisk utestengning eller gjentatt
erting på en ubehagelig måte er også mobbing”.

Rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg? Hvem er det? De som ikke tar til motverge? De som aldri slår, sparker, spytter eller banner tilbake – er de alle potensielle mobbeoffer? Det kan virke slik noen ganger.

På skolen er det skjedd få forandringer på de siste 50 år når det gjelder hvem som blir mobbere og hvem som blir ofre for disse. Det er fortsatt slik at du plages og mobbes inntil du sprekker en dag – går i mot dine egne prinsipper og etiske oppfatninger – og  slår tilbake. Og lærere og voksne får fortsatt ikke med seg det som foregår i skolegården, på skoleveien, på fotballbanen, … på alle arenaer der barn ferdes i flokk.

Som erfaren mamma kan jeg med hånden på hjertet si at; De barna som er bøller i barnehagen fortsetter å være bøller på ungdomsskolen, videregående – ja, sikkert også i arbeidslivet. Til tross for mottiltak både på skolen og i fritiden, eller ved hjelp av mekling og eventuelt også møter mellom foreldrene til «partene» skjer det ingen varig endring med mobbere. De forblir bøller. En gang bølle, alltid bølle.

Og nå skal vi bekjempe mobbing ved å «bevisstgjøre» barn, foreldre og lærere?

Tror du det vil hjelpe? Hva skal til for å få barn til å slutte å mobbe?

Fortell meg en mobbehistorie med positivt utfall – om en «helberedet» mobber.

Les manifestet her. 

Lammelåret

Dette er et tema jeg skulle lest meg opp på, men som jeg ikke har rukket. Altså sitter jeg ikke på oppdatert informasjon.

Så på den bakgrunnen tenker jeg fritt: Jeg tror alle kan bli forsøkt mobbet, men personlige forhold som hjemmemiljø/-klima og genetisk miljø kan være en variabel som betyr noe for hvordan mobbeforsøkene forstås. Noen er mer sårbare enn andre og det er ikke deres skyld. Den som blir mobbet er aldri skyld i det selv, men jeg tror det kan være forhold ved individet som i møte med et individ som bruker mobbing som metode for å hevde seg selv, som utgjør det klassiske offer og mobber- mønsteret. I et annet miljø ville den som mobber ikke fått det h*n oppfatter som støtte/aksept for sin handling og dermed kunne ikke resultatet blitt mobbing.

Altså: Jeg tror det er en del tilfeldigheter som gjør det ene eller det andre utfallet.

Et manifest mot mobbing kan kanskje være virkningsfullt for å skape oppmerksomhet mot mobbing, men et manifest innebærer vel ikke konkrete arbeidsmetoder?

Jo mindre ungene er jo lettere er det å jobbe med inkludering. Det kan jeg kanskje skrive om en dag..? Håper jeg får til det, så kan jeg skrive litt om foreldreoppgavene ved det samtidig.

MandagsMor

Takk for din kommentar. Blir alltid så glad når noen har en mening, jeg! 🙂
Det finnes per i dag faste «oppskrifter» på hvordan blant annet skolen skal takle mobbing. Og de fungerer i de fleste tilfeller. Men forskjellene mellom skolene er store og ikke alle tar i bruk verktøyene de har tilgang til.
Jeg tror du har rett i at det er personavhengig – hvem som «lar seg mobbe». Som barn lot jeg meg ikke mobbe verbalt eller fysisk – det «prellet bare av», men utfrysing kan en ikke gjøre så mye med. Det er like fullt mobbing, det også. Typisk jentegreie, kanskje?
Personlighet og selvsikkerhet spiller en stor rolle i sammenheng med mobbing. Både for mobber og offer, tenker jeg. På samme måte som noen er disponert for å bli ertet, er det kanskje også noen som er disponert for å bli mobbere?

Legg igjen en kommentar