Opp igjen!

Han springer over plenen på korte, lette ben som danser over løvetann og kløverblad. Hopp, hopp, hopp, bråstopp. Det tar et sekund eller to før han oppfatter at dansen brått tok sluttog at nesen hans er trykket ned i fuktig gress. Et vræl av skrekk stiger opp av lungene. Kanskje gjør det vondt? Straks tier han stille. Ingenting gjør vondt. «Opp igjen!» roper han plutselig. I neste øyeblikk er han igjen i bevegelse. Bena spretter opp og ned som små stempler bortover plenen. 

Legg igjen en kommentar