Skippertak for å hindre «drop-outs»?

Leste i avisen i dag at Høyre sier at de vil tilby en uke ekstra skole for de svakeste elevene. Før ungdomsskolen og før videregående skole. Dette for å minske antall elever som dropper ut av videregående skole. (Høyre vil også ha mer matematikk i skolen – det vil vel ikke nødvendigvis gjøre frafallet mindre?)

Så mange som 30 % (!) av ungdommene våre klarer ikke å komme seg gjennom tre år med videregående opplæring. De «dropper ut«. De gir opp utdanning og mange havner på NAV. Der blir de gående på årsvis på lave stønader uten å komme seg videre i livet. Enkelte klarer likevel å komme seg i arbeid til slutt.

Tror politikerne på ramme alvor at en ukes skippertak i sommerferien kan  «redde» skolesvake elever? Kan litt sommerskole hindre at ungene blir hengende etter gjennom hele ungdomsskolen og tre år på videregående?

Jeg mener svaret på alle spørsmålene over er NEI. Når så mange som 3 av 10 elever dropper ut, eller blir hengende etter allerede fra ungdomsskolen, må en se på helheten i norsk utdanning. Det må være noe galt med måten Norge driver skole på.

OECD publiserte forrige uke oversikten over frafall i videregående skole. Norge ligger langt nede på lista:

«… Flere elever hopper av videregående skole i Norge enn i andre industriland. I Norge gjennomfører bare 57 prosent av elevene videregående skole på normert tid. Gjennomsnittet for landene i rapporten er 70 prosent. Norge kommer som nummer 21 av 25 land, med Japan og Korea på topp og Island på bunnen.

Rapporten sammenligner også gjennomføring av videregående skole to år etter normert tid. Også her kommer Norge langt ned på lista.I alle landene gjennomfører jenter skolen i større grad enn gutter, men Norge har den klart største forskjellen på jenter og gutter av OECD-landene i undersøkelsen. I Norge ligger tallet på jenter som fullfører videregående 18 prosent høyere enn for gutter, mens OECD-gjennomsnittet er på 8 prosent. …»

 

Reform 94 sikret alle mellom 16 og 19 år rett til tre år med videregående opplæring. Og ungdommen bruker retten sin. Noen av dem går opptil tre ulike grunnkurs – uten å klare å fullføre en eneste retning. Mange av disse ender opp i lavtlønnsyrker med minimale krav til fagkompetanse og tar aldri noe mer utdanning. Enkelte tar utdanning etter en del år i arbeidslivet, går opp til praktisk fagprøve (5 års praksis i yrket) eller benytter seg av «voksenretten«.

Kunnskapsløftet ga ansvaret for valg av arbeidsmåter, læremateriell og organisering ligger til den enkelte skole/skoleeier. Det var en reform som omfattet alle deler av skoleverket – grunnskole, videregående og voksenopplæring.

Overordnet mål for reformen var at alle elever i norsk skole skal utvikle grunnleggende ferdigheterog kompetanse, slik at de kan delta aktivt i samfunnet. Skolen skal være inkluderende, passe for alle, og alle elevene skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner.

«Vi snakker verdens beste skole» var påstanden fra Kunnskapsdepartementet, mens fagfolk og elever merker større skille mellom ulike skoler og studieretninger enn før.

Alle har fått rett til utdanning og barn/ungdom/voksne kan bruke retten sin til å få en god utdanning. Hele skoleverket er reformert (flere ganger). Nasjonale prøver gjennomføres på løpende bånd for å måle kunnskapsnivået. Lærerne etter- og videreutdannes etter beste evne. Og de samme lærerne rapporterer i økende grad alle sider ved skolehverdagen, – for å vurdere og måle alt og alle.

Til tross for alt dette: 30 % fullfører aldri videregående skole.

Det er ikke skjedd nevneverdig mye med pedagogikken siden slutten av 1800-tallet. Det er imidlertid skjedd mye med videregående opplæring og fagopplæring siste 30-40 år.

I begynnelsen av 80-årene var mye av yrkesfag i videregående skole en fagutdanning. Den var praktisk og virksomhetsnær. Det var lite teori og mye praksis. En elev på mekanikerlinje var i verkstedet fra første skoledag og teoretiske fag var få og så langt det var mulig fagorientert. Det var mange såkalt «skolesvake» som nettopp valgte yrkesfag for å slippe mye teori. Det var fullt mulig å fortsette over i høyere utdanning hvis man ønsket en mer akademisk yrkesvei.

Nå er det ikke lenger mulig å unngå teoritunge fag for den som er praktisk anlagt, som er lei skolen og vil ut i jobb fortest mulig. En som vil bli mekaniker i dag må først gjennom 2 år med teorifag før hun får praktisk opplæring i sitt fag. Etter første året ramler de første ungdommene av lasset. Enkelte henger såvidt med inn i andre året før de dropper ut. Noen ungdommer forsøker seg på både ett og to andre grunnkurs – før de gir opp det også.

Hvor havner disse ungdommene? Jo, de melder seg arbeidsledige. Siden de ikke kan få dagpenger søker de sosialstønad. Og selvsagt sliter de med å få seg arbeid. De fleste yrkesfag krever at du har minimum videregående skole.

Målet med utdanning kan ikke være å gjøre alle «skolesterke». Vi trenger ikke flere akademikere – vi trenger folk med yrkesfaglig bakgrunn –  utdanning i praktiske yrker.

Ungdommene selv har klare meninger om hva som skal til for at de skal trives på skolen og klare å gjennomføre videregående skole.

Her er noen eksempler på konkrete forslag fra kommentarene på siden:

  • Vekk med PC fra klasserommet!
  • Bedre arbeidsmiljø (lys og luft)!
  • Se oss lærer – som individer!
  • Lengre skoledag – ingen lekser!
  • Praktisk opplæring takk!
  • Motiverte og kunnskapsrike lærere!

Spørsmålet er om politikerne hører deres stemme?

Mammadamen alias Karianne

For en super oppsummering av tiltak i norsk skole. Jeg er gift med en lærer og dette er noe som ofte diskuteres hjemme hos oss. Tror jeg må ende dette blogginnlegget til mannen min:)

Synes forøvrig bloggen din er veldig bra! Er så glad for at det kommer flere blogger som din til mammabloggsfæren:)

Karianne

Syn

MandagsMor

Takk for gode ord! Fint om du deler innlegget!
Dette med ungdommer som dropper ut er et økende problem – ikke bare for de det gjelder, men for hele arbeidsmarkedet.
For den enkelte ungdom er det selvsagt et nederlag å ikke mestre skolen, men dette er bare det første av mange nederlag de deretter møter…

Legg igjen en kommentar