Spisevaner – barn og mat

Barn spiser stort sett det som settes fram for dem. Joda, de gjør faktisk det – hvis de får starte tidlig med prøvesmaking. Da jeg selv var liten var jeg livredd for å smake på «fremmed» mat. Det var ikke så strengt hjemme hos min familie, men jeg kunne ikke fordra å spise hos andre – for det var ikke «lov» å spytte ut igjen mat. Det var fy-fy! Det er begrenset hvor mange munnfuller et barn klarer å gjemme i kinnposene – med mindre du er en hamster… 

Da jeg selv fikk barn bestemte jeg meg for at jeg ville gi dem sjansen til å få et annerledes forhold til mat. Å samles rundt et måltid bør være en fredelig stund for familien og ikke en arena for maktkamp. Hvis barna faktisk tør putte smaksprøven i munnen, tygge litt og gjøre seg opp en mening. Hvis det ikke faller i smak, eller konsistensen føles ekkel, får de lov til å gå og diskret fjerne munnfullen over søppelspannet. Ute på restaurant bruker de servietten.

Etter som ungene vokser finner de jo ut hva de liker og ikke liker. De blir også mer nysgjerrige og tør å ta flere sjanser på å prøve seg fram. Det er godt å se at barna mine er langt dristigere enn jeg noen gang har vært (er!) og det er herlig at de har interesse for – og kunnskap om – mat og smaker.
– «Jeg er ikke sikker på om jeg liker det, men jeg kan godt smake», sa vesla (5 år), på kinarestaurant for første gang. Helledussen – noe har man da lykkes med tross alt… 😉

Må legge til her at jeg ikke er noen supermamma med barnepsykologi som grunnfag. Jeg har heller ikke all verdens tid og tålmodighet, men man må bare prøve og feile. Og prøve igjen. Når jeg skriver om barn, matvaner eller om oppdragelse er det utfra erfaringer jeg har gjort meg med mine tre barn. Alle barn er forskjellige (heldigvis!?) og utvikler seg i ulikt tempo. Det som passer for førstemann passer ikke nødvendigvis for nestemann på samme alderstrinn. Du kjenner ditt barn best – dra nytte av det, og ikke hør så altfor mye på hva andre syns(er) …

Start tidlig!

Du trenger ikke vente til babyen er 4 måneder eller mer for å introdusere annen mat enn melk. Start treningen med bittelitt (på tuppen av lillefingeren din…) og gi smaksprøver av det du selv spiser av (usaltet) mat, grønnsaker, frukt, bær, yougurt, … Vær imidlertid oppmerksom på anbefalinger fra Helsestasjonen for matvarer som oftest kan gi allergiske reaksjoner. Det er blant annet allment kjent at småbarn kan bli alvorlig syke av for eksempel honning.

Legg merke til hvordan babyen din reagerer på smak. Jeg har noen morsomme bilder i minnet av grimasene til mellomstemann som smaker på sviskekompott. Han er fortsatt ikke altfor begeistret for syrlige matvarer.

Hvis babyen er våken mens dere spiser middag kan du legge babyen i babystol/gynge slik at han ser familien som sitter sammen og spiser. Sosial trening og innarbeiding av dagsrytme i én smekk.

BABY (4-9 mnd)

Når babyen er 4-5 måneder kan du begynne å gi smakebiter av din egen mat. Små, myke biter eller most mat (uten salt) slik at de får bli kjent med ulike smaker. Et halvt år gammelt barn er naturlig nysgjerrig på hva andre spiser og kan følge interessert med når du putter mat i munnen. I stedet for å kjøpe babymat på glass kan du bruke familiens vanlige middag som babymat.

Obs! La være å salte maten før den settes på bordet. Småbarn er veldig sensitive for salt. 

Ta av en liten mengde og mos den med gaffel eller stavmikser/foodprocessor. Begynn med å gi finkornet/glatt blanding og knapt en teskje rett før barnet får melkemåltidet. Selv om maten i begynnelsen spyttes ut, lærer babyen å kjenne smak og konsistens.

Målet er at babyen skal forbinde følelsen i munnen (skje, smak/konsistens) med mat og måltid.

Etter hvert øker du mengde og grovhet. Når barna er 8-9 måneder bør småtassene få lov til å prøve å spise selv. Gi babyen mat rett FØR de andre i familien skal spise, slik at han/hun er mett og god – så blir det ro ved matbordet. Ikke minst – du får spist selv også.

Sett babyen i høy barnestol ved middagsbordet med egen tallerken og (plast)skje. Det spiller ingen rolle om babyen får i seg noe mat eller om alt havner på bord, gulv, vegger, tak, søster og bror… Det er vanen med å spise og smakene som er viktigst. Beregn mye søl, ta på regnfrakk – og ha kameraet klart, for her er det duket for herlige bilder å vise på konfirmasjonsdagen…

En annen ting; Da jeg satte veslemor ved bordet som da hun var 5-6 mnd gammel hadde det en artig virkning på den 2 år eldre broren. Han ble roligere, studerte lillesøster og ble flinkere til å få i seg maten uten søl. Han oppfattet tydeligvis at han var større enn henne og at han ville vise henne hvordan en skulle spise. Artig!

SMÅBARN

Fra barna er 12-15 måneder kan de faktisk begynne å hjelpe til med matlaging. Regn med at du må hjelpe dem litt. Middagslaging vil ta litt mer tid, men ikke mer enn at det er verdt det. Barna blir fort flinkere og husker raskt hva og hvordan de skal gjøre ting. Et stort pluss er at de er opptatt med sitt og du får (litt) fred til å gjøre dine egne oppgaver.

Det er mye en 1-åring klarer å hjelpe til med! De kan dekke på sin egen tallerken og bestikk. (Kjekt om dette er av plastikk så det ikke gjør noe om det faller i gulvet.) De kan legge på servietter og gryteunderlag. De kan legge potetene i kasserollen. Putte grønnsaker oppi grya. Fylle opp og bære en vannmugge (gjerne i plast m/lokk…) og sette den på bordet.

2-åringen greier nesten å rulle kjevlet over pizzadeigen uten å havne oppi selv. Og hun klarer å trykke hull i bunnen av en pai med gaffel. Hun kan strø ost på pizzaen og klarer også å legge paprika, pølser og annet ganske jevnt utover. Dekke på bordet er ingen sak, hvis hun startet i fjor. 🙂

En 3-åring klarer å skjære opp gulrøtter før koking. Etter at du har skrellet gulrøttene skjærer du dem i 4-8 deler langsetter. De lange strimlene er enkle å kutte opp med en ikke altfor skarp, butt kniv (uten spiss). Sett barnet ved bordet, slik at han sitter stødig og ikke kan falle. Beregn litt god tid, og ikke gi ham for mange «remser» å skjære opp. Oppgaven må ikke bli for langvarig. Vær forberedt på å overta oppgaven på et øyeblikk, for en 3åring har ofte tålmodighet omtrent som en veps.

Her slår du flere fluer i samme smekk: Barnet får trene koordinasjon hånd/øye, får sosial trening, må øve konsentrasjon, samt får en følelse av mestring som gir god selvfølelse og selvstendighet. Ikke verst resultat bare av å skjære opp ei gulrot!

 

Legg igjen en kommentar