Stidens eple er iBoks

Ellen skrev i sin Oase: «Kvinnesysler – også når de begås av menn».

Jeg måtte bare komme med noen tanker og la inn en kommentar. Og så begynte jeg å tenke … 

Jeg skrev:
– Kvinne er kvinne verst, er et kjent uttrykk. Jeg har heller ikke sett at menn kritiserer andre menn for å være menn. Ingen menn blogger om fotballhysteri eller «må alle være så innmari handy?». 
Kanskje kritikk med utspring i følelse av utilstrekkelighet er et særskilt kvinnefenomen? Jeg er som du helt for likestilling og likeverd uavhengig av kjønn, men kjenner ikke noe slektskap med de som i dag (i den vestlige verden) kaller seg feminister. 

I følge wikipedia er feminisme:
– … en idéretning som kan defineres som «et system av ideer om hva kvinnelighet/femininitet er, om …. 
– Og: Feminismen er nært knyttet til kvinnebevegelsen, som er en politisk og kulturell bevegelse rettet mot å etablere likestilling, med like rettigheter og likt rettsvern for menn og kvinner. 
– Og: Nancy Cott definerer feminisme som troen på viktigheten av likeverd mellom kjønnene, og ugyldiggjør ideen om et kjønnshierarki som et sosialt konstruert konsept… «

Sosialt konstruert konsept. Kjønnshierarki. Kan det tenkes at vi i den vestlige verden, og Norge spesielt, har fått så god likestilling mellom kjønnene – at vi nå går til angrep på vår egen kvinnelighet? 
«Du lager ikke flotte matpakker til ungene dine, så du er ikke kvinnelig nok!», eller 
«Du lager for flotte matpakker til ungene, så du er FOR kvinnelig!»

Dette må jeg gruble mer på. Forøvrig synes jeg «iBoks» er en fantastisk morsom bok. Selv lager jeg heller blingser med fårepølse. Plain. For det liker mine unger aller best. …»

Hva er feminisme i dagens Norge? Det er i alle fall ikke det samme som feminisme i Kina, Senegal eller Argentina. Feminisme i Norge er kanskje å IKKE drive med ting som tradisjonelt er knyttet til det å være kvinne?

Etter at Susanne Kaluza sin matpakkebok «iBoks» kom ut har det rast en slags «matpakkekrig» på nettet. Enkelte (kvinnelige) bloggere er svært harde i sin kritikk av boka og det å lage fancy matpakker til barna. Hvorfor det? De trenger da ikke lage fantasifulle matpakker om de ikke vil? Det kan umulig skade vår selvstendighet (eller kvinnelighet) å ta en rask titt i matboksene rundt i de norske ransler – og sjekke om det kanskje er på tide med en oppgradering?

Som jeg nevner i innlegget synes jeg «iBoks» er en fin og artig bok. Jeg kommer ikke til å kjøpe den. Har ikke bruk for den. Som bokverk verken angår eller interesserer den meg.

Som fenomen, derimot, er boka svært interessant! Den provoserer fordi den rører ved noe som de fleste kjenner til og har en mening om – det daglig brød og barna våre. Hjemmet og hjemlige oppgaver benevnes ofte som «kvinnesysler». Alt for ofte nevnes kvinners interesser og kompetanse med ordet «sysler».

«Å sysle med noe» betyr å gjøre noe som ikke er så viktig. Fritidssysler for eksempel er noe du gjør for gøy, for å fylle tiden, leke og slappe av. Menn «sysler» de også, men du hører aldri noen si at han bedriver «mannssysler»…

Å stelle huset, passe barna, bake, sy, hekle, strikke, male, dekorere, – eller lage matpakker er tradisjonelle «kvinnesysler». Det er fint at du gjør alt dette hvis du har lyst, men om du blogger om det er du en «mammablogger», «bakeblogger», «interiørblogger»,  – og det du driver med er en «syssel».

Hvis du legger ut fine, koselige bilder av hjemmet ditt kan du risikere å provosere alle de som IKKE klarer å få dette til. Og dem (oss) er det mange av!

De fleste kvinner
– kan ikke bake nydelige cupkakes
– orker ikke å lage morsomme matpakker til barna sine
– får ikke til å dekorere hjemmet ensartet og flott
– har ingen interesse av å strikke noe som helst
– er middels flinke i mange ting både hjemme og ute
– vil ikke eksponere seg, sitt hjem eller hobbyer på internett
– blir ikke fornærmet om andre kvinner (eller menn) er flinkere enn dem i alt dette.

Bortsett fra noen få.
Disse kvinnene kaller seg gjerne feminister (fordi det er tidsriktig og høres viktig ut). De kaster seg frampå og kritiserer alt som kan lukte av tradisjonelle kjønnsroller, – selv når kvinnene selv har valgt en tradisjonell rolle eller  interesse. Feministene er kvinner (svært sjelden menn) som gir ovennevnte  kompetanser nedvurderende navn som for eksempel «kvinnesysler», «husmoridyll», «cupkake-hjem», «matpakkeprinsesser», …

De nedgraderer og uviktiggjør noe som andre kvinner setter høyt, bryr seg om, interesserer seg for og brenner for. Roper opp om «kvinnefiendtlig» samfunnsbilde, «idealisering av hjemmet», «kunstig idyll», osv. Som om det skulle ta fra oss årtier med likestilling at noen kvinner faktisk synes det er moro å bake muffins (cupcakes)!

Ingen vil i dag si på fullt alvor at hjemmet/kjøkkenet/barna er kvinnens ansvar, men en kvinne må kunne si: «Jeg elsker å lage vakre, sunne, rare matpakker til barna mine!» – uten å bli angrepet. Kvinne er kvinne verst. Feminisme betyr for meg likestilling og likeverd mellom kjønnene – enten du er kvinne eller mann skal du ha friheten til å kunne velge.

«Hun hjelper deg med matpakka»

Gaute

Ut fra ditt syn på hva likestilling egentlig er og din skepsis mot det som mange av de som kaller seg feminister i dag ser på som feminisme så tror jeg du har mere tilfelles med de som i Sverige kaller seg jämställdister. De er for likestilling slik i den form folk flest mener likestilling burde arte seg, men aksepterer i motsetning til feminister at det finnes biologiske tendenser til kjønnsforskjeller som folk må få lov til å utfolde hvis de vil. De mener feminister har gått for langt i å presse folk inn i en falsk mal, for langt i å påføre folk som vil være feminine og maskuline skam og at på en god del områder er menn undertrykt (for eks samvær med barn, måten de fremstiles på i media, fornektelse av at menn også utsettes for vold av kvinner etc.) Les her:

http://www.pellebilling.se/wp-content/uploads/Manifest_Pelle_Billing.pdf

http://www.pellebilling.se/blogg/

http://genusnytt.wordpress.com/

http://kvinnaochantifeminist.wordpress.com/

MandagsMor

Jämställdister (har lest, takk for info – interessant!) eller feminister.
Selv liker jeg ikke noen «båser» og går heller for det frie beitet. Enten en er kvinne eller mann ønsker vel alle å få leve slik de selv ønsker, drive med det de vil uten å bli satt merkelapp på eller puttet i bås. Vi er så altfor raske til å kritisere og karakterisere, – hvor er det blitt av forundringen og nysgjerrigheten?

Legg igjen en kommentar