Foreldre uten oppdragelse

vg-bra-bloggEr skolen er institusjon på linje med andre offentlige tilbud, – hvor vi som forbrukere kan kreve å få god service og spesialtilbud?

Kan virke som i hvert fall enkelte foreldre har den oppfatningen: DB/Meninger: «Hvem skal oppdra mor og far?» Du har sikkert møtt noen av dem på foreldremøtene.

Skolen skal ikke oppdra barna våre, men gi dem kunnskap. Skolen kan være med på å gi barna dannelse, – helst i tett samarbeid med foreldrene. Men det kan ikke skolen få til hvis foreldrene saboterer arbeidet ved å rakke ned på både lærere og skolen generelt – gjerne i barnas påhør.

Det er umulig å få et godt samarbeid med en «partner» som bare krever og kun ser ting fra sitt eget ståsted. Alt kan ikke legges perfekt til rette for ethvert barn, til enhver tid. Skolen har annet å gjøre enn å oppdra barn som ikke har lært selv de mest grunnleggende, generelle, sosiale spilleregler.

Jeg benekter ikke at alle barn er unike – eller at noen er mer «unike» en andre. Mine egne unger er for eksempel helt eksepsjonelle og det fins ikke maken til flotte unger i hele verden. Jeg forlanger dog ikke at skolen skal se deres behov til enhver tid. Tar ikke for gitt at skolen skal oppdra dem eller tåle alle deres nykker. Det er jeg som må gi ungene den oppdragelsen og de holdningene som gjør dem i stand til å takle skolen: Sosial kompetanse.

Empati + Samarbeid (følge regler og beskjeder, hjelpe- og dele med andre) + Selvhevdelse (å ta kontakt med andre, gi utrykk for egne meninger, tilegne seg informasjon)+ Selvkontroll (kontroll på egen følelser knyttet til konfliktsituasjoner) + Å vise ansvar (vise respekt og for andre, ta ansvar for seg selv).

Sosial kompetanse er individets evne til samspill med andre i ulike situasjoner. Siden vi bor sammen med veldig mange andre mennesker på denne planeten, er sosial kompetanse det viktigste vi gir barna våre. Jeg er ingen supermamma som gjør alt riktig, men jeg lytter aktivt når andre reagerer på mine barns oppførsel eller ytringer. Hvor må jeg korrigere? Hvem skal korrigeres – jeg eller ungene?

Det er foreldrenes oppgave å oppdra barna, men når foreldrene selv ikke eier oppdragelse – har de ingenting å lære bort. Hvis foreldrene selv aldri har lært seg spillereglene, må det nødvendigvis gi problemer i både barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Ikke alle foreldre er gode forbilder. Du vet hvilke når du møter ungene deres…

Når barn kommer med uttalelser som at «læreren er ei dum ku» eller «svartinger skulle vært sendt ut av landet» – ja, da har de gjerne hørt det før. Kanskje ved middagsbordet? 

Sparringmamma

Huff, kan bli nervøs av mindre..

Har selv hørt sønnen min si ting som ikke akkurat er «flatterende». Men har han fått det fra meg eller pappaen? Naturligvis ikke… :-S

Min erfaring som lærer er ofte at de aller fleste unger oppfører seg godt innenfor normalen så lenge man behandler dem med respekt. Selv om det er foreldrenes ansvar å «stå for oppdragelsen», rår man ikke over alle mennesker eller typer de møter, og hvordan de reagerer.

Selv om man som forelder absolutt må ta i mot «hint» fra andre, og justere, er det også viktig å ha litt raushet og ikke være for «streng». De ungene som har det strengest hjemme, kan også være de som blir mest urolige når foreldrene er ute av syne..

Lammelåret

Jeg har bare hatt kapasitet til å registrere at det er en diskusjon jeg må delta i, men ikke kommet lenger. Brått dukker jeg opp med en relevant kommentar. 😉

Lykke til utover kvelden, kanskje trenger du det..

Fox

Mye synsing og forhåndsdømming her syns jeg.

«Du har sikkert møtt noen av dem på foreldremøtene.»

«hvis foreldrene saboterer arbeidet ved å rakke ned på både lærere og skolen generelt – gjerne i barnas påhør.»

«Ikke alle foreldre er gode forbilder. Du vet hvilke når du møter ungene deres…»

Mange har god grunn til og kritisere skolen og lærere isåfall er det ingen god grunn til og skjerme dette for ungen.

Det er vanskelig for barn og sitte stille i 6 timer hver dag selv om vi ikke regner med add og adhd og lignende greier som kan gjøre barn urolige som var min lærer’s oppfatning av dårlig oppdragelse hva er din ?

apples

Det er selvsagt mange som har grunn til å være misfornøyd med lærere, men hvordan mener du det gjør saken bedre at foreldrene klager over dette til barna?

At et barn som ikke har respekt for eller liker læreren sin får full støtte hjemme, der foreldrene sier seg helt enig og klager tilbake, kan umulig gjøre elevenes holdninger til lærere, og dermed klassemiljøet, noe bedre.

fox

«Det er selvsagt mange som har grunn til å være misfornøyd med lærere, men hvordan mener du det gjør saken bedre at foreldrene klager over dette til barna?»

For det første hvem gjør det ? Disse foreldrene som bloggeier har finni på ? jeg tror dette problemet er ganske ikkeeksisterende.
2. Hvis elev har et problem med lærer så er det vel greit og ta en prat om det.
Hvis lærer har gjort noe eller oppført seg kritikkverdig og barnet melder fra om det så må det gå an og være enig i det barnet sier hvis situasjonen viser seg og være riktig ?

Skolen har ikke ansvar for oppdragelsen til barna,men de har ansvar for utdannelsen deres og den er hos mange som sliter med add adhd eller urolighet av en aller grunn meget dårlig og mange elever og foreldre har blitt møtt med fordommer om mangelfull oppdragelse e.l av skolen pga dette.

Marius Ellingsen

Blir feil å si at skolen har det hele og fulle ansvar for utdannelsen når man MÅ ha et grunnlag innen sosialferdigheter for å kunne ta utdannelse… Det er må bli et samarbeid mellom foreldre og skole, der begge bidrar med sine ressurser for å legge et grunnlag som gjør ungen/eleven til en velfungerende borger av samfunnet.

MandagsMor

Jepp, skole og foreldre MÅ samarbeid for at barn skal få en utdanning. A la; «Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn» (eller noe sånt).

Hugo Sørli

Sitat: “læreren er ei dum ku” eller “svartinger skulle vært sendt ut av landet”. «Hvis foreldrene selv aldri har lært seg spillereglene, må det nødvendigvis gi problemer i både barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Ikke alle foreldre er gode forbilder. Du vet hvilke når du møter ungene deres…»

Er du så sikker på at barna har fått dette språket fra foreldrene, eller vet du hvorfor et barn har adferd? Jeg synes det blir litt mye synsing, og lite klarhet i innlegget ditt, siden mange sider ikke blir nevnt. Når et barn har adferd kan det skyldes foreldrene, men like gjerne andre ting, som ADHD og psykisk utviklingshemming, ja man har også visse typer epelepsi som kan årsake komplisert og utfordrende adferd. Mye av dette har det offentlige dårlig kunnskap om, selv om barn med psykisk utviklingshemming i dag skal gå på samme skole som alle andre barn. Så hvorfor er ikke kunnskapen om dette hentet inn av skolene?

Mange av disse barna ser ut som et hvilket som helst barn, selv de med psykisk utviklingshemming. Jeg ville heller ha kalt dine holdninger for uoppdragen og lite gjennomtenkt, om det er slik at du bare ved å se på barna kan se hva slags foreldre de har. Det er klart at det sikkert finnes slike barn som du beskriver, men det er så mange flere av den andre gruppen barn med spesielle behov.

En annen litt uheldig vikling som du legger frem ang foreldre som kritiserer skolen, skal legges bånd på, ellers blir man sett på som lite sammarbeidsvillig. Det er skolens ansvar i første hånd å håndtere konflikter på en god måte. Skolen er en tjeneste jeg velger å bruke, og burde føre god service som andre grupper. Det er jo klart at det sikkert finnes foreldre som ingen kan sammarbeide med, men de er i mindre tall.

Da vil jeg heller si at de kan bli et større problem med skole som ikke sammarbeider med foreldre og elever, det ser man jo feks på mobbe saker. Noen skoler tar dette alvorlig og arbeider og inkluderer foreldre. Men 90% av de offentlige skoler bryter loven aktivt eller passivt. 60 000 barn utsettes for mobbing på den norske skole.

Skal da foreldre som tar dette opp og viser misnøye ved manglende handling og ansvar, bli stemplet som uopdragne og aggressive på konflikt.

Skolen har mye mer ansvar enn bare å lære barna matte og andre fag. Om jeg ser at et annet barn spytter på andre, enten på skole eller andre steder, så har jeg et moralsk ansvar å gripe inn. Vedsiden av det er også lærerne rolle modeller, siden de bruker så mye tid med barna.

På samme måte som du lærer dine barn om at det er i orden å snakke om det som ikke barn liker ved andre barn, er det sikkert saker om skolen, lærerne som er viktig å snakke med barna om. Det er heller ikke alle lærere som som burde hatt jobben som lærer.

Verken skolen eller lærere burde vare untatt fra offentlig kritikk eller belysning. Det er jo klart at man går utenfor grensene om man kaller læreren for en svarting foran barna. Men jeg tror helt ærlig at mange av de andre problemene er så mye større og mye mer alvorlig enn dette som du tar opp, som lett slår ut andre sårbare grupper og viktige saker.

MandagsMor

Mange gode poeng du har fått med. Det er utrolig mange aspekter ved oppførsel/oppdragelse, foreldre/barn og skole/hjem som jeg ikke har skrevet noe om i innlegget. Kanskje jeg skulle uthevet at innlegget ikke inkluderte «spesielle grupper eller barn med spesielle behov»? Når en sak blir generalisert, forenklet eller satt på spissen kommer det gjerne fram svært ulike reaksjoner.

Det overrasker meg at de fleste som kommenterer er mer opptatt av barnas oppførsel (og å forsvare dem) – enn av de voksnes (foreldrenes) oppførsel.
Det er klart at lærere og andre voksne vil gripe inn dersom unger oppfører seg ille, – men hvem skal korrigere de voksne?

Sparringmamma

Interessant spørsmål. Min erfaring er likevel at å møte foreldre med utgangspunkt at de skal eller trenger å «korrigeres», er det minst fruktbare av alle…

I hvert fall om man ønsker å legge godt grunnlag for samarbeid. (som er avgjørende for resultater)

Man kan gjerne mene både det ene og det andre om foreldre, men stort sett fungerer det bedre å forsøke å sette seg inn i situasjonen til både elev og foreldre enn «å sitte på sin høye hest» med meninger om hvordan alt skulle eller burde være.

fox

«men hvem skal korrigere de voksne?»
Hva skal de korrrigeres for ? fordommene dine ? det er vel mer du som trenger en korrigering hvis du tror foreldre sitter hjemme og prater skit om lærere og innvandrere tell unga sine det er jo 100% usannsynlig.

Den eneste kritikkverdige holdningen jeg kan se er din og det skremmende er at jeg har inntrykk av at du er lærer.

MandagsMor

Imponerende at du kjenner alle mine holdninger, fordommer – ja til og med mitt yrkesliv – kun ut fra et blogginnlegg.
Og du er 100 % sikker på at ingen foreldre noen sinne uttrykker sine holdninger og meninger med barna som tilhørere? Enda mer imponerende.
Selv foretrekker jeg uttrykk som «hvis» og «kanskje», noe du ville fått med deg om du faktisk leste innlegget over.

fox

«Ikke alle foreldre er gode forbilder. Du vet hvilke når du møter ungene deres…» dette er fordommene jeg prater om.

«holdninger, fordommer – ja til og med mitt yrkesliv»
Jeg kan lese og Jeg sa at jeg fikk inntrykk av det ikke ulikt hvis og kanskje.

«Og du er 100 % sikker på at ingen foreldre noen sinne uttrykker sine holdninger og meninger med barna som tilhørere? Enda mer imponerende.»
Og hva så om de gjør det ? de er i sin fulle rett til og uttrykke seg som de ønsker foran sine egne barn selv om det skulle være kritikk av skole eller lærere uten at tankepoliti skal komme og korrigere.

Legg igjen en kommentar