Glefsing i kommentarfeltet

Jeg har lært at det er en tvilsom ære å bli lenket til fra «Lesernes VG». Første tanken er at det er spennende og morsomt. Tenk, så mange lesere og mange av dem forteller om sitt syn på noe jeg har skrevet!

Men … Min entusiasmen avtar raskt etter hvert som kommentarene kommer utover dagen og kvelden. Snart har jeg ikke lyst til å lese dem og vurderer å stenge kommentarfeltet. Men jeg klarer ikke å «feige ut» og er drevet av min egen idiotiske nysgjerrighet. Hvem ER disse menneskene? Hva vil de?

Morten Besshø skrev så herlig om gjeddene. Vi snakker altså her om stygge skapninger som ligger på lur for å glefse til med diger kjeft og skarpe tenner. Det kan være gjedder – eller krokodiller – de har ikke virkelige navn. Til tross for det faktum at de er anonyme gir de inntrykk av å vite ALT de trenger å vite her i verden, – både om det du har skrevet om, deg, din familie, ditt liv og om din misjon med bloggen din.

Hvem Er disse anonyme menneskene? Hvorfor har de slik trang til å angripe alt og alle? Hva vil de oppnå med det?

Som Morten skriver er mange av de mest aktive (anonyme) kommentatorene ikke evne til å forstå om teksten er ironisk, metaforisk eller sarkastisk. De skiller ikke mellom tekst som er informativ, saklig eller om det er en personlig mening. De kan altså lese, men de har ikke lært å vurdere det de leser?

Skrekkslagen er et dekkende uttrykk etter mitt første møte med anonyme kommentatorer. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle godkjenne de anonyme kommentarene, og om jeg skulle svare eller holde kjeft. Til slutt var det nysgjerrigheten som vant og jeg godkjente alle kommentarer.

Da antall treff begynte å avta forsvant de fleste av glefsekjeftene. De hadde trukket seg tilbake til sivet eller så hadde de funnet noen andre å glefse etter. Jeg trakk et lettelsens sukk og så for meg:

Hva gjør dere andre med slike kommentarer? Godkjenner dere alle?
Har dere noen gang stengt kommentarfeltet?
 

Toner av tanker

Som Morten skrev i sitt innlegg, fikk jeg vanvittig mye skit da mitt innlegg mot barnevognmafiaen ble postet hos VG. Rundt en 200 kommentarer, og mest negativt.

Jeg postet alt. Har ikke noe å skjule, men jeg ga opp å svare alle etterhvert….

MandagsMor

En kan jo la være å slippe til anonyme, ved å forlange fullt navn og/eller e-ID. Faren er at det blir så kronglete å kommentere at de seriøse ikke gidder å si noe.

Toner av tanker

Jeg har latt alt passere! De anonyme kommentarene er som regel de krasseste og mest usaklige, men nettopp fordi de er anonyme så faller de på sin egen urimelighet. De med vett skjønner at de aldri hadde turt å si det hvis de hadde måttet stå for det personlig.

Det som er viktig er at du ikke lar disse ta motet fra deg! De hadde kverulert uansett hva du hadde skrevet. Finner noe negativt ved alt!

Frøken Makeløs

Jeg moderer dem ikke bort, jeg tenker at de kan stå der til spott og spe. Og de får ingen oppmerksomhet, hverken fra meg eller noen av leserne (selv om noen av dem er så provoserende at det er fristende å kommentere – men jeg tar meg i det, for det er vel det de er ute etter)

Og som du sier, de forsvinner jo ut like kjapt som de kom. Så jeg er mer fascinert enn plaget, egentlig.

elisabethinnerstiveien

Enig med Frøken Makeløs, kommentarene kan stå der til spott og spe. Jeg har hatt link fra vg kun en gang og det var et humoristisk innlegg som heldigvis ikke tiltrakk seg gjeddene.

Merkelig og fascinerende fenomen dette med de aktive snurperne som uansett emne har noe surt å komme med. Er disse menneskene så sinte, sure og negative i sitt virkelige liv også?

Pia

Blir man linka fra VG kommer det en del rart innom, ja. Jeg slipper alt gjennom, bortsett fra den gangen jeg skrev om amerikanske jomfruball. Da kom det en del kommentarer utover kvelden så spekket med vulgære ord på hva kvinner egentlig var og hva kvinner egentlig skulle brukes til. Da endret jeg innstillingene sånn at anonyme ikke kunne kommentere. Og så var det bare å endre det tilbake igjen et døgn seinere, for da har gjeddene dratt videre til neste blogg.

ellens oase

Jeg tror at det er bedre at folk får uttrykke seg enn at de blir kneblet. Jeg ble veldig overrasket over at folk kunne sloss i min bakgård, mer med hverandre enn med meg. Men jeg tror det er viktig å være åpen, selv om dypt uenig og forferdet over hva folk merner. Men de er der og de mener, og jeg tror at det eneste som eventuelt kan snu litt av ekstreme meninger er at de får snakke. Og heller i bloggen min enn mange andre steder.

Jeg ble slått i bakken og taus utover kvelden, men jeg tenker at det var bra trening for meg til å klare å se at kommentarene ikke hadde noe med meg å gjøre.

Og jeg ønsker å bli klokere på å ta i mot og gi svar. Tydelig, men uten å ta igjen med samme mynt.

Bra innlegg mandagsmor!

fjellcoachen

Heia, har sluppet lettvint unna problematikken så langt, trolig fordi jeg ikke engasjerer meg så tydelig i samfunnsdebatten. Ventet kanskje noen da jeg i februar og oktober skrev om unge jenter, voksne mentorer og overgrep, men nei. Heller ikke da jeg havnet på VG bra blogg forrige uke. Har valgt å forhåndsgokjenne første gang noen kommenterer hos meg, men når de er «inne» har de fritt spillerom videre. Tror jeg ville stanset sjikanøse innlegg, men igjen, hvor går grensa for hva som er sjikanøst?

fimreite

Jeg godkjenner det meste. Det som er ekkelt er påstander om meg eller andreer debatanter som er svært grove. Disse godkjenner jeg ikke.

Jeg tillater meg selv å være arrogant i møte med tullinger. Spesielt de som ikke klarer å forstå tekstene mine på en helhetlig måte.

Alt i alt tenker jeg at vi har muligheten til å oppdra dem som enda har lært seg folkeskikk. Men det var ubehagelig de første gangene jeg fikk toskete kommentarer på bloggen min.

Legg igjen en kommentar