Feigt å gi gavekort til jul

En amerikansk professor hevder at «en dårlig gave er bedre enn gavekort», og at gavekort er en «lettvint» løsning og at de som gir bort gavekort ikke husker «hva gaver dreier seg om». Mannen er professor i filosofi. 

– Gavekortet handler om giveren, ikke om mottakeren, sier Gimble i en pressemelding fra Gettysburg College i Pennsylvania, USA.

Filosofen mener at å gi gaver krever tenking på flere nivåer. Først handler det om omsorgen og omtanken du har for personen som skal få gaven. Dernest er målet med en gave at den skal berike personens liv.

– Det er ikke noe bedre enn å se noens øyne sperres opp og høre «hvordan visste du det?» 

– En bra gave er den som viser underforstått intimitet mellom giver og mottaker.

– Et gavekort sier at lykke kan fås gjennom å kjøpe seg ting, ikke gjennom å være nær de menneskene som er glad i deg, mener filosofen. 

(Snappet fra VG)

Denne fyren må ha basert uttalelsen på sine egne motiver for å ty til gavekort i jule- og bursdagsgave. Mulig han er professor, men jeg tror ikke han kan ha tenkt så nøye over dette. Det er mange grunner til å gi gavekort, og jeg tror ikke noe på at det er en «lettvint» løsning for alle. Jeg har mine grunner, du har dine.

Jeg gir heller bort et gavekort til en klesbutikk, enn et plagg som ikke faller i smak eller ikke passer. Også til de jeg kjenner godt. Også om jeg vet hva de kunne ha bruk for, nettopp fordi gavekortet setter mottaker «fri». H*n kan få noe h*n ønsker seg, i stedet for å måtte bytte gaven eller (i verste fall) synes at h*n må beholde den stygge genseren for ikke å såre gamle tante Tutta…

Det er tanken som teller og derfor gir jeg bort gavekort. Fordi jeg bryr meg om den som mottar gaven og vil at gaven skal glede. Type gavekort/butikk og kronebeløp forteller en hel del om meg som giver, og om hva jeg vet om mottakeren. Kronebeløpet sier noe om økonomien for tiden 😉 og butikktypen forteller noe om hvilke behov jeg har sett hos mottakeren gjennom året.

Hvilken storfamilie blir ikke glad for et gavekort på Rema, – la oss si for en tusenlapp? Eller hva med noen hundrelapper hos Lindex til småbarna?  

Professor? Slutt å tenke ut nye måter å gi folk dårlig samvittighet på.

Jenny

Jeg har egentlig ikke noen sterke meninger om gavekort. Jeg blir ikke sur for å få det. Det som er synd med dem er at ikke alle brukes. Hvert år går tusenvis av gavekort ut på dato uten at folk har brukt dem.

MandagsMor

Å ja, – det er lurt å sjekke at gavekortene blir brukt. Men vanligvis har man et helt år på seg. Det har hendt at vi har fått gavekort som vi ikke har fått brukt, fordi vi ikke har tilgang på alle typer butikker her vi bor. Da er det greit å si fra til den som har gitt gavekortet, synes jeg – så en ikke får samme type neste gang.
Velger man gavekort fra de største kjedene eller f.eks. Amfi-kort el.l. skulle en være ganske sikker på at de i alle fall KAN brukes der folk bor.

Morten Besshø

Det er ikke bare denne professoren som burde holde kjeft, men alle disse andre som også skal tvinge fram formaninger om hva mennesker skal gjøre og hvordan vi ska leve livene våre.

Jeg gir gavekort til de som betyr noe for meg, bortsett fra barna mine som får litt mer, og det er et gavekort som bekrefter at «deres gave» har gått til noen som trenger det litt mer og så vet jeg at det umiddelbart kommer en slags «kunstig takk» selv om jeg vet at gaven synker inn etter hvert og ser ikke bort fra at jeg kanskje får noe lignende til neste år …

Ønsker deg en riktig god jul, det har vært fint å følge tekstene dine og jeg gleder meg til å lese mer.

Hørte forresten denne her om dagen:
Gi noe som varer:
Gi faen …

Barbarella

Siden jeg elsker å være djevelens advokat skal jeg legge igjen en kommentar, selv om jeg egentlig hadde tenkt å la være. For jeg er helt enig med professoren. Det er SÅ kjipt å få gavekort. Hvis jeg og en venninne gir hverandre gavekort til jul kan vi jo like godt bare bli enige om at vi bruker 300 kr hver på oss selv! Så slipper vi til og med å begrense oss til en butikk. Gavekort fører stort sett alltid til at man ikke får brukt hele eller deler av det. Gavekort jeg får personlig på f.eks. en sportsbutikk ender med at jeg til slutt bruker det på ullundertøy til barna for at det ikke skal gå ut på dato. Og jeg skal love deg at jeg ikke tenker «Å, så koselig at tante Tutta bidro til det ullundertøyet!» hver gang poden løper forbi. Jeg legger selv mye energi i riktig gave, og prøver å finne noe mottageren blir glad for. Pakker fint inn, lager koselig kort. Da er det stusslig å få en så upersonlig lettvint papirlapp tilbake.
Det er noe annet hvis mottageren har ønsket seg bidrag til slalomutstyr eller nytt kjøkken fra Ikea.
Derimot synes jeg ikke det gjør noe om mottakeren bytter en gave jeg har kjøpt, og forsøker å legge til rette for den muligheten ved innkjøpet. Men ‘innsatsen’ er litt viktig, den og! At man prøver å glede neon ved å vise at man har forsøkt å finne noe vedkommende blir glad for!

Archana

Jeg kan være ganske vanskelig å finne gaver til, tror jeg…men det kan være mer for at mine nærmeste faktisk ikke følger så godt med på hva som interesserer meg. Jeg gikk en del gavekort i år, og det synes jeg var veldig stas! Men jeg ble selvsagt også glad for gaver jeg fikk, spesielt de som jeg visste var veldig rettet mot hva jeg trenger. (Eksempel: brødkniv. Jeg trengte kjøkkenkniver, og min bror gav meg en i ROSA. Han vet jeg hater rosa, men syntes det var hysterisk morsomt. Jeg syntes også det)
Så jeg er litt enig med det Barbarella (kommentar lenger oppe) sier, men samtidig vil jeg påpeke at gavekort ikke er kjipt 🙂

Legg igjen en kommentar