Hvorfor har barn lekser?

«Vi ser at du sliter, så vi gir deg enda mer å gjøre slik at du kan kjenne deg utilstrekkelig hele tiden. I tillegg vil vi pålegge foreldrene dine å presse deg til dette, slik at de også kan føle seg utilstrekkelige og frustrerte.»

Det merkes godt de gangene ungene virkelig er blitt interessert i noe, har lært noe nytt, sett logikken, latt seg inspirere av en interessant skoletime eller en engasjert lærer … Da renner ungene over av fortellerlyst. De vil dele sin nye kunnskap og kan utvise stort engasjement. De kan til og med finne på å bruke noe av fritiden til å la nysgjerrigheten få utløp ved å bruke media eller leksikon til å utforske emnet enda mer. Jeg har vel aldri opplevd at mine  barn er blitt faglig engasjert av å gjøre lekser.

Noen barn er skoleflinke og tar skolearbeidet på strak arm. De synes lekser er kjedelig repetisjon, men gjør det unna i en fei. Noen barn er gode til å disponere tiden sin, er strukturerte, har god selvtillit og høy prestasjonsevne.  Andre barn trenger hjelp til å strukturere tiden sin for å bli ferdig med oppgaver, både på skolen og hjemme. Foreldrene er utnevnt av skolen som «leksepoliti» og må presse slitne unger til tårene spretter. På begge parter.

Barn som sliter på skolen, sliter også med leksene. Ikke bare må de jobbe mye hardere i løpet av skoledagen for å bli ferdig i tide; De må jobbe med flere av de samme oppgavene etter skoletid og noen ganger må de i tillegg gjøre ferdig det de ikke rakk på skolen.

Å trene evnen til å lære utenat, å memorere, er en ferdighet som har stor nytteverdi. Det er likevel enklere å memorere hvis man gjør det i samarbeid med andre. Å trene evnen til selv å disponere tid og arbeid er nyttig. Det lærers hurtigere når andre er avhengig av at du blir ferdig – som i gruppearbeid på skolen.

Voksne kan gå hjem etter endt arbeidsdag og vite at de har fri resten av ettermiddagen og kvelden. Hvorfor skal barn jobbe to skift?

– Leksehjelp, frukt og fysisk aktivitet går på bekostning av læring (VG 30.08.10)

Ved vår lokale skole er det tilbud om leksehjelp en gang i uka. Et flott tiltak som ungene våre har kastet seg over, – for når de kommer hjem etter leksetime har de fri. Disse ettermiddagene er gull verdt for familien. Det blir tid til så mye mer! Og så slipper vi foreldre å svinge «lekse-pisken» denne ene dagen i uka…

spisse_blyanten

Det er så mye snakk om at ungene ikke bør ha for lang skoledag, at det er mer enn nok med seks timers skoledag. Det er noe tøys. Unger vil ha fri etter skolen. Skolebarn fra 3.klasse og oppover, sier at de heller vil ha lang skoledag og ha fri om ettermiddagen slik som de voksne.

Det strides om verdien og utbyttet barn har av å ha lekser. Klart det er viktig at barna lærer å jobbe selvstendig også med skolefagene, men det er ingenting i veien for at de kan gjøre hovedjobben på skolen. Slik skoledagen er organisert i dag har ungene egne arbeidstimer og selvstendig arbeid med ulike fag. De arbeider i grupper eller alene gjennom hele skoleuka. De trener selvstendig læring hele uka. Hvorfor skal de pålegges «strafferunder» i fritiden sin?

Med lengre skoledag ville færre trenge SFO etter skoletid, hvilket frigjør midler som kan puttes inn i lærerlønninger eller ekstra bemanning i skoletimene. Færre unger må være hjemme alene til foreldrene kommer fra jobb.

Barn kunne ha en skoledag fra 8:00 til 16:00 (8 timer). Da er det tid til en time eller to midt på dagen som kan romme både lang lunsj, egenjobbing (lekser) og egenorganiserte aktiviteter. Klokka 16:00 kunne de så dra hjem og vite at de har gjort sitt den dagen.  

Livet i Casa Didriksen

Amen og takk skal du ha! Er så enig så enig. Her i huset er leksene gjort unna i en fei, så for oss personlig er det ikke noe stort problem, men gjennom jobb ser jeg både barn og ikke minst foreldre som sliter og lekser gjlr det ikke bedre, tvert imot!!

MandagsMor

Det verste jeg hører på foreldremøter er formaningen: «Dere må passe på at leksene blir gjort!» Det er som å gjøre foreldrene til lekse-politi, en kontrollinstans på vegne av skolen…

ellens oase

Jeg er lærer. Jeg har lest mye forskning på lesing. Den konkluderer med at lekser ikke gir læring. Jeg vet at det finnes en amerikansk bok som refererer 333 forskningsrapporter som dokumenterer hvorfor lekser ikke fører til læring – bortsett fra memorering.

Så mattetabeller, lesing og gloser. Fint. Om ungene jobber godt på skolen og bruker tiden sin bra så mener jeg at lekser stjeler opplevelsen av å være et fritt menneske som kan bestemme over noe av tiden sin selv, og av og til ha en uendelig følelse av tid.

Jeg hører ofte om fortvilte foreldre som snakker om ungenes lekser som aldri tar slutt og jeg synes det er bare trist at barn lever i et sånt stress. Og voksne.

MandagsMor

Memorering er greit, lesing likeså. Men jeg skjønner ikke at det er nødvendig å terpe på gangetabellen i det uendelige. Jeg lærte aldri «den store gangetabellen» og det var gråt og tenners gnissel. Men så var det en lærer på ungdomsskolen viste meg noen regnemåter for å bruke den «lille gangetabellen» (i hodet) for å beregne 7, 8 og 9 gangen. Jeg har siden aldri hatt bruk for å kunne hele tabellen utenat….

husfrue

Jeg synes lekser er viktig og riktig. Det fordrer naturligvis at læreren gjør jobben sin, nemlig tilpasser til den enkelte elev. Lekser er ikke straff, men det er utrolig viktig for barns læring at ting gjentas. Jeg ser på leksesituasjonen som en unik og viktig arena for foreldrene til å sette seg inn i barna sin læring. I dagens skole har læren ansvar for mange barn, og de fleste lærere sliter med at de ikke får brukt nok tid på den enkelte. Leksene skal være tilrettelagt slik at ungene stort sett kan jobbe selvstendig, men jeg synes det er en super anledning for foreldrene å eventuelt oppdage ting eleven sliter med, og også ting eleven mestrer godt og interesserer seg for. Dessverre er det ikke alltid skolen får med seg alt dette i tide. Hvis en elev i barneskolealder sitter med lekser 2 timer om dagen, er det selvsagt alt for mye. 45 minutter 4 ganger i uka synes jeg er bra. Vi må huske på at vi også legger grunnlag for studieteknikk for fremtiden. Jeg er heller ikke enig i at skoledagen bør forlenges nevneverdig. Veldig mange barn er slitne i siste time, og som lærer har jeg mange ganger sett store forskjeller på prestasjonene som gjøres i første kontra siste time.
Leksepoliti, trist ord. Men jeg skjønner hva du mener. Det gjelder å finne nøkkelen til et godt samarbeid. Foreldre og læreren har som regel det samme målet. Så er det læreren som, i samarbeid med foreldrene, skal rettlede barna til målet. Verdt å huske på er jo også at det i opplæringsloven står at det er foreldrene som har ansvar for sine barns opplæring og oppdragelse, og at skolen skal hjelpe til med dette.

Uansett! Skolen og foreldrene har en kjempeviktig oppgave i å motivere til læring. Jeg har stor tro på at læreren kan klare å undervise på en måte som gjør at ungene synes det er ok å gjøre lekser. Jeg tenker at det er utopisk at det skal være lystbetont hver gang, for hva er vel det? Og i de familiene hvor lekser utløser gråt og tenners gnissel hver dag, må foreldrene straks ta kontakt med skolen slik at kursen skiftes umiddelbart!

MandagsMor

Jo, det er viktig å ta kontakt med skolen hvis leksene «tar overhånd», men jeg tror at mange foreldre venter altfor lenge før de sier fra til kontaktlæreren. Min erfaring er at det er svært nyttig å få hjelp og veiledning fra skolen. Foreldre er (som oftest) ikke pedagoger, og selv om de kjenner sine egne barn, kan det bli fastlåste situasjoner rundt leksene som «traumatiserer» både voksne og barn.

Heidi Langer

Mine barn har ennå ikke begynt på skolen. Neste år starter Anna i 1 klasse….I Bayern…. Skoledagene der i grunnskolen er forholdsvis korte, og jeg redd det blir mye lekser. Litt hjemmeoppgaver syns jeg det skal være, men det skal jo ikke være en byrde heller. Jeg likte meg på skolen, jeg hadde lett for å lære. Men jeg ser tydelig at fagene jeg gjorde det bra i var i fagene vi hadde lærere som engasjerte i timene. Jeg tror ikke leksene lærte meg mye…. Jeg gruer meg litt til «vi» skal begynne på skolen….

MandagsMor

Barn er forskjellige (heldigvis). Etter å ha erfart to gutter med «leksevegring» alt fra skolestart, var det nesten et sjokk at Minsten syntes lekser var gøy…

Samarbeid med skolen var viktig i begge ender av «skalaen». Jeg vet jo ikke hvordan skolen er i Bayern, men det samme gjelder kanskje der?

Legg igjen en kommentar