Linselus og fotosabotasje

Det er ikke bare-bare å fotografere unger. Samme hvilken alder de befinner seg i. Noen er rene linslus og dukker opp når du minst venter det, og ønsker det. Mine unger har svært ulikt forhold til det å bli fotografert. Størsten ga egentlig blaffen. Noen av bildene av ham bærer preg av det; Han ser ut som om han kjeder seg uendelig og at fotoshooten har vart i en evighet.

Mellomsten har et helt annet forhold til kameraet. Det finnes en mengde «herlige» bilder av ham med de mest skrekkelige grimaser, men de fleste bildene er av bakhodet hans.  Minsten derimot… Bah! Hun er et kapittel for seg. Jeg zoomer inn på valgt fotosenario og ping! Der er hun. Linselusa. Enda et merkelig bilde av Minsten ved siden av eller foran det egentlige motivet. Toppen av hodet og litt av nesen. Oppsperrede øyne og fryktelige glis. «Prøv å smile pent nå da» er et uttrykk som fremkaller sabotøren i barn.

Å tåle å bli fotografert. Det har jeg innført som en sosial kompetanse og en del av oppdragelsen. Det er blitt bedre etter hvert som ungene er blitt eldre. Og jeg har noen fantastisk flotte bilder av dem, men svært mange er som vist under her. Enda godt det nå er digitale bilder, så slipper jeg i det minste å fremkalle disse «blinkskuddene»…

Linselus og fotosabotører

Legg igjen en kommentar