Mobbing er ingen konflikt

I Dagbladet Nettutgaven omtales en sak som får meg til å undre over bruken av konfliktråd. Nå er jeg ikke sikker på om dette dreier seg om en mobbesak, eller om dette er to ungdommer som tilfeldig havnet i slåsskamp. Ut fra teksten kan en likevel forstå det slik at gutten som ble slått er den som ofte er offer, og ikke den som slår. Det som får meg til å undre meg da er at det nevnes på slutten av artikkelen at «partene» kan komme til å måtte møte i Konfliktrådet.

La oss si at de to guttene lot kjeften gå og hormonene ta overhånd, og så ble den ene til slutt så rasende at han slo til den andre gjentatte ganger. La oss også anta at det ikke er noen forhistorier her; at de aldri har slåss før eller at de begge deltar i kjeftbruk mot hverandre av og til. Da er de jevnbyrdige og bør møte i Konfliktrådet etter denne episoden. Men hvis dette er en ensidig voldssak – en mobbesak, har den ikke noe å gjøre i Konfliktrådet.

Konfliktråd. Ordet konflikt forbinder jeg med at to like «sterke» parter møtes og kommer fram til en løsning. Like «sterke», altså jevnbyrdige. For meg blir det helt feil hvis konfliktrådet brukes i mobbesaker. Det er ingen jevnbyrdige parter i mobbing.  Den som mobber har et overtak og er «sterkere» enn den som utsettes for mobbingen. Mobbing er fysisk eller psykisk vold, gjentatt og over tid.

Konfliktråd? Hvordan skal du kunne «komme til enighet» med noen som utsetter deg for vold? Bli enige om at mobberen slår litt mindre hardt og at du ikke hyler fullt så høyt?

Det finnes fortsatt lærere som feilaktig kaller inn mobber og den som blir mobbet til et «forhandlingsmøte», eller konfliktmøte, på skolen. Sammen med sine foresatte og læreren skal de da forsøke å komme fram til en «løsning». Slike møter er kjempefint hvis de to unge partene i saken hadde vært i én enkeltstående uenighet eller slåsskamp. Men setter du sammen mobber og offer på en slik måte, vil ingenting «løses». Tvert i mot kan man risikere å gjøre mobbeofferets liv enda vanskeligere, i og med at mobber nå får nok en ting å bruke mot ham/henne.

Skolene har retningslinjer å bruke i mobbesaker. I påståtte og dokumenterte mobbesaker får «Bølla» og «Bønna» oppfølging hver for seg – av kontaktlærer, rektor, inspektør, osv. De møtes ikke over noe «forhandlingsbord» og skal ikke behandles som om de er jevnbyrdige parter.

Har du vært borti mobbesaker som elev, foresatt eller lærer? Hva er din erfaring med håndtering av slike saker i skolen? 

Sparringmamma

Veldig viktig innlegg!
Mobbing er IKKE en konflikt mellom jevnbyrdige parter, men gjentatt trakassering i et ubalansert maktforhold. Mobbing skal IKKE forekomme, og det er KUN mobberen(e)s ansvar.

Problemet, av min erfaring, er likevel at en del konflikter mellom i utgangspunktet jevnbyrdige elever håndteres som mobbing og «løses» av lærer ved å fordele skyld og ansvar, mens saken i virkeligheten har flere sider. F.eks jente sprer rykter om ulike jenter over tid, til slutt går jentene sammen og henger ut jenta som «hevn». Hvem er mobber og offer i denne saken? Jo, jenter i flokk er flere og har dermed større ansvar, men typisk eksempel på konflikt som må løses og altså ikke mobbing uten «grunn».

Arbeid mot mobbing er viktig og komplisert. Noe jeg er VELDIG opptatt av, takk for at du tar opp emnet.

Mandagsmor

Jeg tror at mange skoler følger de gamle «reglene» – der man så på mobbing («erting») som en konflikt. Heldigvis er det flere og flere skoler som klarer å innarbeide nye rutiner. Som mamma har jeg vært med på begge typer mobbehåndtering. «Konfliktrådet» flyttet mye av ansvaret over på feil side av bordet….

Legg igjen en kommentar