UtviklingsTemmet

Jeg skumleser en blogg, ser på bilder. Bloggen er en av Norges mest besøkte. Jeg ruller videre nedover siden fordi jeg lurer på hvorfor. Hva er det som gjør denne bloggen så interessant? Hva ser de besøkende etter her? Det er nesten ingen tekst, men hundrevis av bilder av en ung kvinne og hennes hverdag.

Det ser ut som denne hverdagen ofte består i å trene, lage mat, shoppe, sminke seg og pusse opp hjemme. Det er sikkert ikke sant.  Ansiktet hennes tiltaler meg. Jeg liker det. Det er veldig symmetrisk. Ingen markeringer, hun er jo så ung. Hun er slank og nett, – og søt. Litt småpikeaktig. Det hun skriver handler på en måte om overflaten av dagene hennes.  Jeg tror ikke hun prøver å lure noen. Jeg tenker at hun er seg selv, men at hun er blitt temmet.

UtviklingsTemmet.

Ikke hemmet. Temmet. Hun virker temmet. Underutviklet. Det er noe som mangler. Ett eller annet som stoppet opp og aldri ble noe mer. Som en prototype ingen satte i produksjon. Noen holdt henne tilbake. Lot henne bli en nusselig, liten skjødehund som logrer blidt mot verden. Et vesen som ikke fikk lov til å bli noe mer enn – pynt. Tanken gjør meg trist. If this is it? 

Noen jenter ser ut til å stoppe opp i sin emosjonelle og sosiale utvikling. De forblir på en måte «småjenter» lenge etter at de per folkelig definisjon, og etter lovens bokstav, er blitt voksne. Noen av dem forblir «småjenter» resten av livet. Über-feminine. De kan muligens oppfattes som en smule naive, overfladiske eller litt hjelpeløse. Det trenger ikke være sant, men de er i alle fall søte. Fremfor alt søte.

Hun har lyseblå bånd i håret og kjolen er gul med hvite blondekanter. Hun står under epletreet, og hun hopper opp i været med strake hender. Det henger et fristende, gult eple høyt oppe i treet. Hun er sulten, men hun får ikke tak i eplet. Hun kunne klatret opp og hentet det, men greinene kan skrape opp knærne og ødelegge kjolen. Hun er så søt i den kjolen. Så hun står og hopper. Snart ser sikkert noen at hun strever…

Det er som om noen temmet henne da hun var barn, og trente henne med fast hånd til «showet» satt som spikret. Den lille, søte dukken oppnådde stor suksess over alt hvor hun opptrådte. Treningen startet i ung alder, fra første «Titt-tei! Se på meg!» Og responsen var så inderlig positiv og alle som så showet applauderte hvert eneste smil, hvert dansetrinn, hver grimase. De ropte at dette var den mest bedårende piken de hadde sett i sitt liv, ga henne oppmerksomhet og pene presanger. For hun var jo så søt, så søt. Og hun så på seg selv i speilet, smilte glad og trodde på alt de sa.

Så ble jentungen en voksen kvinne og showet utdatert. Men hun klarte aldri å lære seg noen nye kunster. Hun er jo søt, – det må vel holde? Når hun får være søt kan hun høste suksess og kjenner at hun er verdsatt. Hun fortsetter showet, opptrer med det på enhver arena, oppnår fordeler, mottar applaus og oppmerksomhet. Hun roper ut til verden: «Titt-tei! Se på meg!».

UtviklingsTemmet.

What a waste. If this is it.

 
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Lammelåret

Jeg prøver å finne essensen i teksten. Jeg tror det må være: Vi trenger flere ben å stå på og det er uheldig dersom rollen «søt» er den bærende. Eller en annen snever rolle.

Riktig oppfattet?

Om det ikke er essensen, så er det iallfall min mening.

Gratulerer med .no

Mandagsmor

Omtrent sånn ja 🙂
Det er så bortkastet om mennesker får lov til – eller tvinges til, å være en-dimensjonale. Det bor så mye fantastisk i hver eneste person, – også i disse «søte» som blogger «rosa». Det er det jeg vil fram til. Trur eg. 😉

fimreite

Jeg liker dette!

Jeg liker at du setter fingeren på en del av disse substansløse bloggerne.
Jeg liker at du gir meg noe å le av, fordi når man har så lite intellektuelt tankegods som mange av de populære bloggerne har, gjør det ekstra vondt at jeg som forsøker å være ettertenksom og litt dyp i bloggene mine ikke når inn til mange lesere.
Jeg liker at du irettesetter dem og gir dem et litt stygt økenavn, selv om det ikke er deres feil at de er substansløse, søte og helt uten peiling.
Jeg liker også analysen din, fordi den treffer så bra!

Jeg liker deg!

Gratulerer med domene!

Aud

Det er interessant at sånne blogger når så mange lesere. Kanskje har det sammenheng med at det ellers i media er fokus på mest triste saker, sånn at det blir et behov for å lese/ se noe som er bare hyggelig?

Tror analysen din stemmer for mange, men regner med at noen av disse damene har en klar forretningsmessig tanke bak det de gjør. De har jo tross alt mange lesere, og tjener ikke så rent lite på bloggen sin.

Uansett, spennende å lese din blogg 🙂

Jenny

Utviklingstemmet? Ja, det an å bli. Jeg har sett mye av det i min jobb. Vi vet ikke historien til disse jentene, hvordan relasjonene deres var eller hvilken tilknytning de hadde. V vet ikke hva de har opplevd, eller hva de har blitt skjermet fra, hvilken rolle de hadde i venninnegjengen.

De gir folk det folk vil ha, brød og sirkus. For folk er enkle. Og disse bloggene appellerer til både kikkeren i oss og illusjonene vi har.

Hilde Herigstad

Flott skrevet, Mandagsmor!
I det virkelige liv liker jeg å utfordre slike «enkle» sjeler med å få dem til å tenke. Det er sikkert dårlig gjort av meg, men det er så morsomt å se dem tenke, nærmest som om hodet kortslutter med tanken på å skulle tenke ut en tanke selv.. Men de kommer seg utrolig fort om man bare setter krav til dem, andre krav enn at de skal være søte. Og det virker som om mange trives veldig godt med å få flere valgmuligheter enn å bare være den søte. Så de er nok ikke utviklingstemmet, men de gir folk hva de forventer av dem og det som gir god leserstatistikk!
Ha ei god helg! 🙂

fjellcoachen

Tankevekkende! Jeg er både enig og uenig med deg. Liker ordet «utviklingstemmet» og jeg har møtt noen av dem. Samtidig tror jeg som Jenny at noen av disse rosabloggerne slett ikke er utviklingstemmet, de har bare blogging som en av mange arenaer, der de bevisst eksponerer de sidene de vet funker i det formatet, slik vi velger hvilke sider vi ønsker å eksponere i våre blogger. Men skjønne dem tror jeg aldri jeg kommer til å gjøre.

Legg igjen en kommentar