Fordomsfull formfullhet

Det handler ikke om hvordan man ser ut, det handler om å være god nok som man er. Og i et idealsamfunn der alle er snille mot hverandre ville dette vært sant. Men virkeligheten er en annen. Alle «vet» at (de burde tenke at) alle mennesker er bra nok som de er, uavhengig av utseendet. Innpakningen sier ikke så mye om det som befinner seg på innsiden, men like fullt bedømmer vi alle vi møter etter hvordan de ser ut. Det er ikke en egenskap vi som mennesker velger å ha, – det er instinkt.

friNår vi møter et annet menneske ser vi etter likhetstrekk med oss selv. Finner vi få likhetstrekk er vår første reaksjon å holde avstand – både mentalt og fysisk. Det neste vi ser etter er kjennetegn på gruppetilhørighet. Hvor hører denne personen hjemme? Siden vi (ennå) ikke kjenner deres tanker og ideer forsøker vi å plassere dem i en gruppe ut fra utseendet; tynn, tykk, frisyre, klesstil, ung, gammel, … Og dernest, etter vår egen erfaring med personer i ulike «grupper», farges våre følelser for nye mennesker av dette.

Det er for eksempel vist gjennom forskning at (det som etter normalen regnes som) pene menn lettere får jobb, tjener mer penger og – tro det eller ei – har høyere IQ. Dette til tross; Det finnes individuelle forskjeller i hva som er attraktivt. For eksempel finnes det i Norge bejublede menn som av massene angis å være kjekke, smarte og flinke (og fortjener høy lønn). Svært mange av disse er menn som jeg oppfatter som mindre pene, ikke særlig smarte, uprofesjonelle og sterkt overbetalt. Det er nok noen fordommer jeg har…

Dessverre utgjør utseendet 100 % av førsteinntrykket.

Dessverre fordi alle mennesker åpenbart er så mye mer enn det vi ser ved første øyekast, så mye mer enn kropp og klær. Har du et utseende som faller utenfor normalen kan du oppleve en motstand, og problemer, som såkalt «normale mennesker» ikke har.

Jeg elsker å snakke med folk, gjerne tilfeldige mennesker som jeg møter i alle sammenhenger. Interessante og spennende mennesker hver på sitt vis. Nå er jeg i tillegg så heldig at jobben min jevnlig forsyner meg med ukjente mennesker. Ikke at jobben min er å fritte dem ut om absolutt alt, men alle disse samtalene har gjort mye med fordommene mine. Det er blitt enklere med årene å flire av mine nedarvede og tillærte fordommer.

gamle vennerMenneskers livsreiser er så forskjellige.

Søsken som vokser opp i samme familie, med samme foreldre, ferier og nabolag, kan likefullt ha ganske så ulik oppfatning av egen oppvekst. På samme måte har alle forskjellig oppfatning av seg selv. Mens enkelte (tilsynelatende) er komfortable med den de er – både utseendet og personlighet, kan andre slite hele livet med en følelse av å aldri være bra nok.

Vår personlighet og selvfølelse er summen av alle våre erfaringer. Vi har behov for å  føle at vi blir akseptert, anerkjent, godtatt –  og elsket akkurat som vi er uten å måtte «fortjene» det. Dette er et grunnleggende behov i oss alle å bli godtatt, så hvorfor er det så vanskelig å godta andre?

Når gikk det opp for deg at du hadde fordommer? 

fabelaktigbloggen

Som alltid, ett reflektert og godt innlegg.

SV: som sagt så har jeg aldri lagt til kategorier i bloogurat,. så jeg aner ikke hvordan det funker *ler*

Fin start på uken, søte du!
klem

Mandagsmor

takk for skryt 🙂 Putter sånt i lomma, jeg.

Ang. Bloggurat: Jeg fikk det til likevel! Hurra! Ikke spør hvordan – plutselig funka det….

fjellcoachen

Det er ikke mye å være uanig i i det du skriver, men jeg stoppet opp og begynte å tenke ett sted: Utgjør utseendet virkelig 100% av førsteinntrykket? Da må du i så fall regne inn i «utseende»begrepet slike ting som varme øyne, kalde hender, kantete bevegelser, rynkede øyenbryn, mørk stemme,ertende smil osvosv? For jeg tror nemlig det er slike ting jeg henger meg først opp i. Ei stemme kan sette meg helt ut uavhengig av utseendet, og mennesker kan være så pene de bare vil men det hjelper ikke hvis øynene ikke smiler…

Mandagsmor

Varmt/kaldt blikk, kroppsholdning, bevegelser, ansiktsuttrykk, – alt sammen er en del av førsteinntrykket. Kalde eller varme hender? Tja, innen håndtrykket eller «Hei»-et kommer har man vel strengt tatt allerede gjort seg opp noen meninger. Enten man vil eller ikke. Dessverre….

Legg igjen en kommentar