Mentale voksesmerter

Jeg har jo tidligere harselert med såkalte «rosablogger» og undret meg over at det disse jentene skriver om er så kjedelig og overfladisk. Altså at dagliglivet til ungdommene fremstår som innholdsløst, kanskje også formålsløst. Men – vent nå litt; Da jeg leste innlegget «Vil ikke» hos unge Therese Charlotte fikk jeg mine egne ord i retur. Hun synes nemlig at det er vi (såkalt) voksne som har innholdsløse og kjedelige liv, og hun forteller at hun er redd for å bli gammel. Jeg antar at fra hennes ståsted er også jeg gammel, kanskje til og med meget gammel. Til tross for gryende ryker (smilerynker!) – kjedelig er det aldri. 

På en måte kan jeg forstå redselen for å gi slipp på ungdomstiden, men hvorfor tror hun det er kjedelig å være voksen? Hvorfor denne redselen for å bli gammel? Jeg for min del håper jeg blir ur-gammel, at jeg kan sitte der, skrukkete og gebrekkelig, og ha oldebarn i fanget!

Som 20-åring flyttet jeg hjemmefra, bosatte meg i hovedstaden, fikk jobb og skulle  klare meg selv. Det var spennende, skummelt og – morsomt. Deilig å bo alene, bestemme alt selv. Jeg tenkte ikke så mye på at jeg var i ferd med å bli voksen. Var mer opptatt av alt som skjedde rundt meg på jobben og i fritiden. Venner, konserter, uteliv, kino, museer, parker, …. Hovedstaden hadde uendelige muligheter for en som vokste opp på landsbygda, – ikke minst kulturelle tilbud. Jeg fråtset. Før jeg visste ordet av det var det gått et par år. Jeg var blitt 22 år, hadde jobbet i to år og ikke spart en krone. Brukte alle pengene jeg tjente på klær, uteliv og reiser.

Året etter  hadde jeg samboer og ansvar for et lite barn. Voksenlivet innhentet meg for alvor, men jeg forlot «tenåringslivet» uten noe slags sorg. For det var et lite, forunderlig vesen som kom ut av min kropp (bare dét!) og fylte dagene med aktiviteter jeg tidligere bare hadde lest om. Det merkelige i at et skjevt smil fra det lille, trillrunde fjeset kunne få meg til å le så jeg ristet. De små, tykke bena som tok sine første vaklende skritt. Kuler i panna og sand i munnen. Første ord og «babbel-samtaler». Å bli mamma første gang. Kjedelig? Så langt i fra. Annerledes, morsomt og til tider skremmende? Ja, absolutt!

Vår oppfatning av tid endrer seg når vi nærmer oss slutten av tenårene. Uker og måneder virker som de går fortere og fortere. Plutselig går ett år fort forbi. Og du våkner og tenker: «Hjelp! Tiden løper fra meg! Jeg vil ikke bli gammel! Det er så mye jeg må gjøre først!»

Utenom barn og familie har man jo også et liv. Ting å gjøre bare for gøy, sammen med andre eller alene. Og det å søke jobb, tørre å møte på jobbintervju, skjønne hva jobben går ut på…, tåle utålelige kolleger, tøyse og le sammen med gode kolleger, bytte jobb – gjerne flere ganger. Reise. Studere. Det er mye spennende å finne på for den som vil skape innhold i livet sitt.

Livet ditt, hverdagene dine, kan være akkurat så spennende som du gjør dem til. Hvis du som ung voksen ikke ønsker samme slags liv som dine foreldre: Gjør noe annet da vel. Ta et godt tak rundt drømmene, putt optimisme og ungdommelig overmot i ryggsekken – og begynn å gå en annen vei.

Hvis du som voksen føler at du har fått et kjedelig liv er det nok din egen feil. Bare du kan fylle dagene dine med opplevelser. Du må være til stede i livet ditt, hver dag, hver time. Hvert minutt teller faktisk. Skap noe, vær noen!

Hvis du er redd for å bli gammel er det kanskje  fordi du ennå ikke har skjønt hva det er å leve.

Don’t worry, be happy!

Casa Kaos

Jeg leste det innlegget til Therese Charlotte tidligere i dag. Og både humret og nikket gjenkjennende. Da jeg var 20 år, singel, bodde i Oslo og festet hver helg, kunne jeg ikke skjønne hvordan livet noen gang kunne bli bedre enn det det var da. Men det ble det! Og det er jeg så glad for.
Therese Charlotte har mye å glede seg til. Selv om hun ikke vet om det ennå.

Mandagsmor

Jeg synes det virker som enkelte ungdommer tenker ganske mye på det å bli «gammel» og at de ser det som noe veldig negativt. Det er så mye man ikke har innsikt i når man er ung! 🙂

ellens oase

Jeg skjønner godt at de unge er redde for å bli gamle. Og håper samtidig de slapper mer av på detvetterhvert. Jeg syntes ikke det virket fristende å være 45. Og noen ganger synes jeg det skulle være fint å late som jeg er 27 igjen. Selv om jeg er fornøyd med livet nå.

Mandagsmor

Jeg for min del føler meg ikke så annerledes i dag da jeg er 46 enn da jeg var 27. Jeg er meg, liksom. Og så er det ganske annerledes å være 45 i dag, enn det var for min min bestemor….

fimreite

Hvem er denne «Therese Charlotte»? Og hvorfor diskuterer vi henne?

Rosabloggere har en frykt for substans og ekthet, og det å bli eldre er nok sikkert skummelt for dem, siden dette truer hele deres identitetsgrunnlag som rosabloggere.

Din oppfordring til å gjøre noe konstruktivt med livet sitt faller sikkert på stengrunn. Her skal det skrives om sminke, reiser og klær, lissm.

Nei. Jeg takker meg til sure gamle folk som oss!

gamle ugle

Interessant. Jeg for min del gleder meg til å bli pensjonist. Det er ikke sååå lenge til heller.
Og jeg kunne alltids tenkt meg en ung og energisk kropp. Men jeg kunne derimot ikke tenkt meg å bytte ut levd liv og erfaringer.

Legg igjen en kommentar