Deltar du i barnas digitale liv?

Så skjedde det igjen. En jentunge har tatt livet av seg etter å ha blitt utsatt for nettmobbing over tid. Digital mobbing skjer hver eneste dag. Barn og unge utsettes for trakassering og uønsket oppmerksomhet daglig. Bilder tatt i private situasjoner legges offentlig ut på nettsider og tagges med navn – og kanskje spesielt tilnavn. Innbokser overøses av e-post med hets og hat, og hvem som blir offer for det kan være helt tilfeldig.

Vet du hvor barna dine er i kveld? Og hvem de er sammen med?

vet at ungene mie er aktive på nettet i flere kanaler og i ulike nettsamfunn. For Mellomsten, som er gutt, dreier det seg i hovedsak om spill og diskusjonssider for dette, men også Facebook og andre sosiale nettsider. Minsten blir mer og mer aktiv i sosiale medier, selv om hun hittil har holdt seg mest på chat og spillsider for barn. Minsten og Mellomsten er for veteraner å regne. De har brukt PC siden de var 2-3 år, og jeg håper at noe av det vi har snakket om i alle disse årene har sunket inn…

Følger du med?

Det er en utfordring å klare å følge med på det de foretar seg på nettet, men jeg har ikke noe ønske om å overvåke dem fullstendig. Jeg ønsker at de skal ta sine egne avgjørelser og forbehold når de er på nett. Vi snakker med dem om hvordan de kan bruke data og nett på en trygg måte, men til syvende og sist; Det er ungene selv som må vurdere sin egen deltakelse og oppførsel. Vi kan ikke alltid være der og passe på. Jeg er helt avhengig av at de selv tar avgjørelser.

Vet du hvem dine barn omgås digitalt?

ulv_i_faareklaer_I en del nettforum og chattesider for barn dukker det av og til opp figurer som gir inntrykk av å være barn. Ved første øyekast ser de ut til å være barn og unge på samme alder som de andre aktørene på forumet. To ganger har ungene varslet meg om at de synes en person skriver ting som er «rare» eller ganske på kanten av hva en 11-12-åring vanligvis finner på å skrive til jevnaldringer. Minsten ble tidlig en kritisk «moderator» som rett som det var varslet forumansvarlige om meldinger og personer som var ubehagelige. Etter hvert som hun har fått mer erfaring har hun skjønt at en del barn utagerer når de er på nett. De skriver meldinger og deler bilder med seksuelt, rasistisk eller barbarisk innhold. Uhyggelig å få «midt i fleisen» for en 11-12-åring, men ikke verre enn det Minsten ser i skolegården hver eneste dag.

Har du oversikt over hvilke arenaer de opptrer på?

Jeg har ikke lenger komplett oversikt over hvem ungene snakker med på nett, men med jevne mellomrom ser jeg over kontaktlistene deres og loggen på nettleserne. De skal ikke registrere seg på nettsider uten å si fra, med mindre de er 100 % sikre på at det er seriøst og «trygt». Når de er litt i tvil spør de om vi kan se på nettsiden eller forumet sammen. Ungene vet at nettloggen sjekkes, men vi gjør det sammen med dem. Hittil har ingen av dem hatt noe i mot dette, men de er ennå så unge og har kanskje ikke så mange digitale «hemmeligheter». Så vidt jeg vet.

Bilder og sånt.. 

Bilder har en lei tendens til å forbli på internett til evig tid. Last opp et bilde og det vil spøke for deg i all evighet så å si. Ungene er klar over dette, men det er ikke først og fremst på nettsider bilder er et tema. Smarttelefon er kjekke greier, men at det er kamera på dem er en ulempe noen ganger. Misforstå meg riktig: Ungene tar artige bilder av både seg selv og sine venner. Men jeg må følge med; Plutselig har en av dem lagt ut bilde av seg på Instagram, Flickr, Google+, Messenger, Skype, KiK, Twitter, … snart blir det en heldagsjobb å holde oversikten.

Jeg kan ikke annet enn å oppfordre dem til stille seg selv noen kontrollspørsmål, – nemlig de samme som jeg stiller meg selv hver dag:

  1. Hva forteller dette bildet?
  2. Har du tillatelse til å publisere det fra de andre på bildet?
  3. Har du egentlig lyst til å dele dette bildet med alle du kjenner – og ikke kjenner?
  4. Hvordan vet du at bildet ikke kan bli til sjenanse for deg/andre?
  5. Vil du virkelig se igjen dette bildet på nettet – la oss si om 10 år?

 

Nei, du skal ikke snoke!

En annen ting som jeg har på lur: Ungenes brukernavn og passord på de fleste arenaer. Jeg klarer faktisk å la være å logge inn og «snoke», ja. Det ville vært som å snik-lese dagboken deres. Snoking vil bare føre til at ungene hemmeligholder ting, så det er ikke et alternativ. De har rett på et privatliv – også digitalt.

Ved å prate jevnlig med ungene om nettvett og digital oppførsel håper jeg at vi unngår at de utsettes for f.eks. mobbing eller trakassering. Jeg håper at de aldri utsetter andre for slikt. At de tenker over hva de gjør, når og hvorfor. Ikke minst hvem de snakker med. Eller tror de snakker med… Det er viktig å bevisstgjøre og ansvarliggjøre ungene slik at vi oppdrar dem til å bli gode medborgere – også digitalt.

 

Casa Kaos

Det er en fin balansegang det der, å følge med på hva ungene gjør på nett uten å snoke. De har rett på privatliv på nettet. Men samtidig er det så mye rart der ute at man må følge med.

Vel så viktig som å hindre at barna roter seg borti skumle folk eller blir mobbet, er det og hindre at barna mobber andre. Jeg tror de fleste foreldre vil nekte hardnakket for at deres barn mobber andre digitalt. Men det skjer jo daglig, og i ganske stort omfang hvis man skal tro på det man leser.

Uansett, det er en vanskelig oppgave. Men det bør være en naturlig del av oppdragelsen. På lik linje som at man oppdrar barna til å være snille og høflige in real life.

Legg igjen en kommentar