Foreldres Facebook-flauser

Hvor offentlig og eksponert skal barnas oppvekst og hverdag være? Hva får enkelte foreldre til å trampe over grensen for taktfullhet – gang på gang? Er det foreldrenes behov for sympati for egen person, eller en misforstått form for åpenhet? Er det riktig å poste bilder av et barn som for eksempel har bæsjet på seg, er syke eller kastet opp? Hva vil slike foreldrene egentlig oppnå med å eksponere barnet sitt på denne måten? Mangler de sosial kompetanse?  

I et tidligere innlegg skrev jeg litt om hvordan foreldre kan hjelpe barna å vurdere hva de legger ut på nettet. Noen ganger kan man lure på om foreldre i det hele tatt tar noen som helst vurderinger i forhold til hva slags informasjon om barna de legger ut f.eks. på Facebook. Barn har rett på beskyttelse. Hvis ikke foreldrene beskytter barna (også digitalt),- hvem skal da gjøre det? Tør du si fra om du ser at foreldre legger ut kommentarer eller bilder som støter deg? Reagerer du på barnets vegne?

Noen enkle sjekkpunkter – også for foreldre:

  1. Hva forteller dette bildet?
    (Har hele omgangskretsen, venner og bekjente lyst til å vite dette?)
  2. Har du tillatelse til å publisere det fra de andre på bildet?
    (Barn kan ikke nekte… og du er ansvarlig for deres sikkerhet og velferd.)
  3. Har du egentlig lyst til å dele dette bildet med alle du kjenner – og ikke kjenner?
    (Barnas venner, slekt og omgangskrets.)
  4. Hvordan vet du at bildet ikke kan bli til sjenanse for deg/andre?
    (Hva vil barnet si om dette om noen år? Kan jevnaldringer finne grunner til å mobbe eller erte?)
  5. Vil du virkelig se igjen dette bildet på nettet – la oss si om 10 år?
    (Vil barnet ditt ha det ok med å se igjen bildet om ti år? Vil du?)

Eksempler på Facebook-postinger som opprører:

  • Bilder av syke barn som gråter, eller er fulle av vannkopper/utslett.
  • Foto av operasjonssår og sting (nærbilder) av barn som er operert.
  • Barn på sykehus med slager i nesa.
  • Klage på at barna er vanskelige om morgenen eller sure når hun henter dem i barnehagen.
  • Bilder av huset – som ser ut som det er snudd på hodet – og klager over barna som «ikke akkurat er så behjelpelige med ryddejobben.»
  • Å poste: «Herregud, den ungen tissa i sengen i natt igjen», eller: «Koselig – NOT – når morgenstellet tar 45 minutter fordi mini var helt psykopat igjen!«
  • «Himmel og hav så kranglete og sure ungene blir av å være oppe sent» eller «De drittungene er så sure at må legge seg før barne-tv i kveld!«
  • Eller nakenhet: Det er en forskjell på å legge ut et bilde av lillejenta i dåpskjolen, og å legge ut et bilde av samme jenta mens hun ligger kliss naken på stellebordet.

(Kilder: Foreldre&Barn på Facebook/forumet Barn I Magen/Dagbladet.)

Jeg har av og til sett uttalelser om barn som jeg synes er på kanten, og enkelte bilder som jeg ikke synes har noe å gjøre på Facebook. Bilder som i alle fall jeg synes utleverer barna på en unødvendig måte. Nå er jeg selv ganske så tilbakeholden med å dele bilder av ungene, – kanskje for tilbakeholden? Jeg ser jo at mange legger ut fine, koselige bilder av barna i hverdagslige situasjoner, både i blogg og på Facebook. Hva er greit å dele? Hvordan kan man være sikker på at bildene ikke skaper problemer for barna om noen år?

MP900316844 (Jeg henter illustrasjoner herfra.)

Pia

Ser at en del legger ut mer enn det jeg sjøl ville ha gjort, men har vel sjelden/aldri(?) tenkt at de har gått for langt. Jeg legger ut minimalt på facebook – de fleste av mine barnebilder er i bloggen, faktisk. Litt rart når bloggen er åpen for alle, men i bloggen kobler jeg ikke navn med bilde, og ingen av de bildene dukker opp hvis man googler mine barns fulle navn. Og jeg tenker over hva jeg legger ut. Jeg som har større barn vet jo litt om hva de synes er flaut – de synes faktisk det er mer flaut med rare bilder av foreldrene enn av seg sjøl.
Jeg kom over en blogg skrevet av en Unge Mødre-mor, og da skjønte jeg litt mer om hvorfor eksperter maner om forsiktighet på nett…

Hanne

Er det sånn at man ikke skal ta bilder av barn som har «slange i nesa»? Hva om de barna må leve med den slangen i nesa i flere år? Skal man ikke ta bilder av de barna de årene det er nødvendig å ha den slangen i nesa da? Er det virkelig sånn at man skal «gjemme bort» de barna som er litt annerledes enn «normalen»? For noen barn og foreldre er faktisk slanger i nesa og sykehus normalen i hverdagen, skal det ikke være greit å dele av de hverdagene da? Nå kjente jeg at jeg ble litt svett. Jeg har nemlig et barn som i 2 år måtte leve med slange i nesa og hun har jeg tatt bilder av. Vakreste jenta på nettet spør du meg. (facebook privat setting) Jeg har også et barn født med åpen gane og leppespalte. JA, jeg tok masse bilder av dette barnet også FØR det ble operert. Skal det liksom ikke være lov å dele bilder av barn som ikke appelerer til forventningene om hva som er normalt? For oss har begge disse barna vært «normale» og vakre og ikke aktuelle å gjemme vekk fordi andre kan bli støtt av hva som har vært hverdagen for oss. Det går faktisk an å SKRYTE av barn som ser litt annerledes ut enn alle andre også! For det er vel det man vanligvis gjør da man legger ut bilder av barna sine på nettet? Man skryter, og jeg forbeholder meg retten til å skryte av mine barn med bilder jeg også selv om DU skulle føle deg støtt av det!!

Mandagsmor

Det som står på listen i innlegget mitt er hentet fra «Foreldre & Barn» og «Barn i magen». Jeg personlig blir ikke støtt av å se bilder av den typen som du nevner, og sikkert ikke noen som kjenner barna dine og vet el. leser om dem på siden din. Folk er ikke dumme heller da… og det er heldigvis slutt på den tida da barn med kronisk sykdom eller funksjonsutfordringer skulle gjemmes bort…
Tror nok at det de nevnte foreldreforumene baserer listen sin på tilbakemeldinger fra sine lesere, men poenget er at noen legger ut ALT uten hemninger. Du ville vel heller ikke lagt ut bilde av barna dine der de skriker av smerte? (Kan for min del ikke forstå at noen i det hele tatt TENKER på å fotografere fremfor å trøste ungen.)

Legg igjen en kommentar