Kjedelige voksne?

MC900434743Hvor leken er du på en skala fra 1 til 10? Dette handler ikke om å leke med barna dine, bare så det er sagt. Den debatten har gått før. 🙂 Nei, jeg tenker heller på hvor leken du selv er? Har du det gøy? Ler du i løpet av dagen? Tuller du med ungene? Med kollegene? Bøller du litt med nabo’n når sjansen byr seg? 

Da jeg var liten syntes jeg at de fleste voksne var kjedelige. De gikk liksom bare rundt og snakket om hvor dyrt alt var blitt, diskuterte været eller fortalte lange historier om hvor vanskelig det var å få lov å bygge på huset. Foreldrene mine var ikke fullt så kjedelige, syntes jeg. Far fortalte ofte om ting han hadde opplevd på en artig måte, levde seg inn i det og smurte litt tjukt på… Mor fortalte på en annen måte, men livlig og engasjerende. Vi pratet mye og lo ofte. Satt rundt kjøkkenbordet, delte informasjon, historier – og skrøner.

Humor, lek og ablegøyer er selvsagt moro, men det gir også en spesiell form for sosial kompetanse.

Hvor går grensen for spøk? Skjønner du poenget i vitsen? Hva skal til for å såre deg? Hva om DU er hele poenget i vitsen?! Takler du å bli tøyset med? Har du selvironi – og selvinnsikt? Hvordan vet du hvor andres grense går? Kan du fortelle en hvilken som helst vits i hvilken som helst forsamling? Skjønner alle spøk på samme måte? Hva er humor? Hvordan skal du få sagt fra når spøken går for langt og det ikke er noe moro lenger?

Jeg er muligens litt mer lekne enn andre foreldre. Nå som de minste to ungene  er i starten av puberteten prøver jeg å moderere meg når vi er ute blant folk, da. (Alt er visst litt  flaut nå for tiden.) Jeg har sluttet å balansere på fortauskanten og å skli på gelenderet i kjøpesenteret. Men vi løper om kapp i trappene og maser på hverandre om å få is når vi er i butikken. Noen ganger leier de meg (…) vekk fra smågodt-reolen. 🙂

Hjemme kan det ta litt mer av, og noen dager blir det kanskje vel mye tull og tøys. Men oppfinnsomhet i ablegøyer har smittet over på ungene. Herlig å se at søsknene kan spøke hjertelig – og hjertegodt – med hverandre. Livet er for kort til å ta det alvorlig. Dessuten; En god latter forlenger livet.

Tuller’u?

Casa Kaos

Jeg er ikke sånn ha ha-morsom.Og jeg kan overhodet ikke fortelle vitser. Folk sitter og venter på poenget lenge etter jeg har kommet til det.
Men jeg er veldig tøysete. Og tøyser mye med barna og mannen.
Skli på gelender er forresten kjempegøy 😀 Fortsett med det (når barna ikke ser deg) 😉

Siv

Du høres ut som en supersprek mor!! Jeg vil være sånn når jeg blir voksen (jeg synes ikke 18 telles som voksen…. det er jo bare for drøyt!) Jeg har alltid vært barnslig av meg. Er ikke noen dress-kvinne med seriøs-ansikt 😉

Legg igjen en kommentar