Billige klær = dårlig samvittighet?

tekstilfabrikkDagbladet Nett«… Brannen i ruinene på tekstilfabrikken Rana Plaza er slukket. 390 er bekreftet døde. En fagforeningsleder i Dhaka kaller ulykken i forrige uke «et drap i profittens navn».

Der Spiegel siterer en fagforeningsleder i Dhaka, Roy Ramesch Chandra, som mener at vestlige forbrukere som krever billige klær, har sin del av skylda for katastrofen med Rana Plaza.

– Arbeiderne i Bangladesh måtte betale med sine liv slik at utenlandske forbrukere kunne kjøpe billige klær, sier han.  …» 

Nå er ikke «Der Spiegel» verdens mest seriøse blekke, så jeg vet ikke om man kan ta alt som står der for god fisk. Men vinklingen på denne og liknende saker gjør at jeg blir provosert. Ingenting er mer irriterende enn urettferdighet. Eller å få skylda for noe du ikke har gjort.

I artikkelen sier de altså at mange tekstilarbeidere tjener under 200 kroner i måneden. Stemmer sikkert. En t-skjorte vi kjøper i butikken koster under 50 kroner. Ja, det hender (på salg). Hvis vi (rike forbrukere) var villige til å betale mer for denne t-skjorta ville fabrikkeieren hatt mer penger til å bygge trygge fabrikker. Tja, – skal vi tro på dette? Med tanke på korrupsjonsutbredelsen i oven nevnte stat ligger ansvaret for sammenraste fabrikkbygninger langt høyere opp i systemet.

Jeg personlig har ikke noe behov for å kjøpe t-skjorter til under 50-lappen. Jeg har ikke bedt om at prisen må være så lav. Om den kostet koster 150 kroner? Kan jeg fortsatt hatt råd til å kjøpe den? Hvis jeg gjorde det, – kjøpte t-skjorta selv om den kostet tre ganger så mye, – ville fabrikkarbeideren få høyere lønn? I guess not. Tipper fabrikkeieren kom til å stappe det i egen lomme. Hvis ikke butikkjeden stikker av med overskuddet før det når ham, da.

Kan vi som forbruker her opp i det kalde nord virkelig gjøre noe med dette? Skal vi kreve dyrere klær? Føler du deg ansvarlig for at fabrikken i Bangladesh raste sammen?

Demonstranter forlanger dødsstraff for de ansvarlige. Hvem er ansvarlig for bygningskollapsen? Oppdragsgiver = kleskjeden? Eller fabrikkeierne? Eller deg og meg?
karlhalvorsen

Nei, egentlig ikke. Men så kjøper jo heller ikke jeg all verdens klær da. 🙂 Med årene har jeg funnet ut at det godt kan gå an å bruke en av de mange som ligger i skapet. Ligger de der ei stund, blir de som nye. Det er vel ikke det som kaller gjenbruk, men kanskje den tanken kunne ha vært lansert? Det er alt for mye av kjøpehysteriet i dag, synes jeg. Er det noen som tror at lykke er å finne i det, tro?

I alle fall et fint innlegg fra deg, som dro tankene i gang for meg. Ja kanskje dro meg ut på jordet også… 🙂 Takk for utmerket «servering» og ei god helg til deg!

Legg igjen en kommentar