Burde-burde og ting på Lista

«Helgen er ikke bare burde-burde» sa de i VG-reklamen. Neida, men veldig ofte. For ofte blir særlig helgene brukt til slike ting «man burde» gjøre, men egentlig ikke har så lyst til å bruke fridagen på. Men etter en stund begynner Lista – den med stor L, å bli laaang. For lang. Så lang at det ikke lenger er snakk om å ha «lyst til» å ta tak i disse tingene og gjøre noe med dem, men at man MÅ. Jeg liker ikke MÅ. Må dreper arbeidslysten. Sola skinner og fuglene ruger, mens jeg står inne og vasker taket. Jeg vil ut og leke!

Vel, kanskje ikke akkurat leke sånn på barnevis, men bare være ute og late som jeg er helt bekymringsløs for en stund. Tusle rundt på måfå og gjøre … ingenting. Hvor ble det av «ingenting»? Da jeg var barn gjorde vi ofte det. Ingenting. Når voksne (som måtte være inne og vaske taket) spurte hva vi drev med, svarte vi: «Ingenting!»

Her om dagen spurte jeg Minsten, som hadde rommet fullt av venner: «Hva gjør dere på da?» Og så svarte de unisont: «Ingenting!» Og så gliste de alle sammen! Pøbler.

Ingenting er så godt som å gjøre ingenting. Jeg tenker ikke på å gjøre minst mulig. Da får man jo ikke gjort noe som helst! Nei, det er best å stå på som en gal for å få ting unna når en allikevel er nødt til å ta i et tak. Jeg mener ikke å gjøre minst mulig, men det å gjøre ingenting. Å gjøre ingenting er svært vanskelig. Det er nesten umulig. Umulige ting er en utfordring. Jeg tar gjerne en utfordring, så jeg la meg på plenen i dag.

IMG_0001Jeg lå altså på plenen. I hagen vår. Midt på plenen og rett under sola. Kjente at klærne ble litt fuktige av gresset og at en løvetann kilte de nakne tærne mine. Men jeg gjorde ikke ingenting. Jeg tenkte på Lista. Den med stor L. Vaskebøtta som stod der inne. Det dryppet sikkert fra taket i stua. Flekker på parketten… Æsj! Og at jeg ikke hadde tid til å ligge der og gjøre nada. Nichts. Nothing. Rien. Nenio. Rart at jeg kan si ingenting på flere språk. Til og med på esperanto. Merkelig, – at man kan sånne ting. Hvordan har jeg lært ordet ingenting på esperanto? Språket som ingen snakker, som ikke ble noe av?

I ti minutter gjorde jeg ingenting. Nesten. Og det var en evighet av tid. Tankene hoppet så lett fra den ene hjerne-skuffen til den neste. Vi «samler» på mye rart. Noen ganger forteller jeg ting til andre som de ikke vet. Og jeg visste ikke selv at jeg visste det heller. Roteskuffer. Hele hjernen er full av roteskuffer. Ikke rart en blir sliten av seg selv noen ganger.

Jeg tenkte også på hvor herlig det er å bo i et land hvor man setter så stor pris på varme dager, sol og sommer. Småfuglene kvitret og inviterte til samboerskap i trærne over hodet mitt. Jeg lo litt av knatringen fra en skjære som ble jaget vekk av et knippe bittesmå fugler. Som å se en elefant bli jaget av en flokk mus. Jeg lo og kjente magen min ristet lett. Løs og ledig humring. Bekymringsløs og barnslig glede over livet og oppvåkningen rundt hus og hage.

Jeg klarte ikke å hindre tankene å fly innom Listen. I noen tiendedels sekunder sveipet også blikket bort på rekkverket som trenger maling. Husveggen som må vaskes. Men bare noen tiendedels sekunder før jeg fikk dratt blikket til meg og lagt øyelokkene over. Slippe innsyn.

Innsyn? Alle som gikk forbi på gangveien kunne se meg ligge der. Midt på plenen. Rett ut, mens jeg gjorde ingenting. Jeg gløttet bort for å se om noen kom forbi. En eldre dame stoppet noen sekunder, før hun hastet videre. Løftet hånden til en hilsen. En nabo. Jeg løftet hånden og viste seierstegn. Hun lo en kort latter og gikk hjem. Hun har sikkert også en Liste, tenkte jeg. Og reiste meg opp og gikk inn.

Jeg fant energi til å redde parketten og vaske ferdig taket.  Kanskje var det en slags meditasjon.  Lukke ørene for Lister og «Burde-burde» og for en stakket stund bare gjøre ingenting.

Alt i alt kommer alt fra ingenting. 

 

Mandagsmor

Takk for kommentar! Og fin blogg du har, – legger den i Skattekista – blogger jeg leser.

«Burdisme» er forresten et bra uttrykk. Tror nok mange sliter med at det er så mye burde-burde at de ikke får tid til å bare nyte dagene. For min del blir jeg sliten i hodet av at det alltid er noe annet som er viktigere enn det jeg egentlig har lyst til å gjøre.
Av og til tar jeg med meg kameraet og rett og slett stikker av. Noen timer uten krav, kav og MÅ gjør underverker. 🙂

Legg igjen en kommentar