Barnebursdag – i likhetens navn!

Jeg lo høyt da jeg leste artikkelen i Budstikka om bursdagsfeiring for hele klassetrinn. Hva er det med barns bursdagsfeiring som får voksne til å gå helt fra konseptene? For noen år siden kom trenden med å invitere hele klassen til bursdag – og nå skal hele klassetrinn delta? Hva blir det neste? Hele skolen?!

Hvorfor involveres skolen i private feiringer?

BursdagsjenteEr foreldre blitt så redde for at noen skal skille seg ut at de har glemt at ingen er like?  Det kan komme som en bombe på noen, men barn og familier generelt er faktisk forskjellige!

Barn vet dette, og med voksnes forstandige hjelp synes de også det er ok. Det er greit å være ulike. Det er ok å være annerledes. Det er dette vi må lære barna. Elevene i en klasse vet hvem som er god i matte og dårlig i engelsk, de vet hvem som har god råd eller dårlig råd, de vet hvem som har en syk pappa og ikke kan ha bursdag hjemme… De vet hvem som har små bursdager og hvem som inviterer hele klassen. Det er ingen snakkis blant elevene, med mindre …. med mindre de voksne gjør det til et tema. Det er de voksne som er opphav til denne stigende bruken av det felles rom for private happeninger.

Da jeg skrev om hvordan jeg har arrangert bursdagsselskaper for mine barn, fikk jeg mye pepper for at jeg holdt flere av barnas klassekamerater utenfor. De har det forøvrig helt greit alle sammen. Selv etter flere år med den traumatiserende opplevelsen av å (etter tur) bli holdt utenfor bursdagene hjemme hos oss…

MP900402894I år gjorde vi en vri: Vi ga barna selve bursdagsfeiringen som fødselsdagsgave. Tidligere var det bursdag hjemme med 4-6 gjester, men nå er barna så store at de ønsket seg bursdagsfeiring med pizza og kino. Med mat og kino for for til sammen 14 barn kom bursdagsselskapene i år på nesten 3000 kroner. En betydelig større utgift enn «ballongbursdag» hjemme , men – de fikk dette som presang fra oss foreldre i stedet for (nok) en gjenstand innpakket i papir. Om barna syntes det var greit? Jepp. Det var stas å spandere en «helaften» på de nærmeste vennene. Selskapet ble dermed faktisk en gave barna ga til sine venner. En flott «gest» og for meg et bevis på at barna har lært å se etter andre verdier enn de materielle.

Jeg synes (fortsatt) at det er merkelig at foreldre ikke tør innse hvem barnet helt ærlig har lyst til å feire dagen sin sammen med. At man ikke kan ta seg tid til å tenke igjennom hvem barnet omgås, og at foreldre heller feiger ut og inviterer hele klassen. Eller snart – hele skolen!

Gi meg gjerne mer pepper for mitt standpunkt, men det passer ikke for alle familier å invitere 15-20 barn til fest. Det trenger ikke være av økonomiske hensyn. Det kan også være av hensyn til barnet, en selv eller omgivelsene.

Det som er helt sikkert er at ingen barn har hele klassen som «nærmeste venner». Ikke hele klassetrinnet. Ikke hele skolen. Barnas bursdagsfeiring er noe som hører hjemme i den private sfære. Hjemme. Gjerne sammen med familien og slekta forøvrig, men ikke i den offentlige skole. Akkurat som skolen ikke kan bestemme hva vi skal spise til middag, kan heller ikke jeg forlange at skolen feirer mine barns fødselsdager.

Hele klassetrinn, –  hvorfor stoppe der? Hva med å feire bursdag for hele skolen? Kanskje vi skulle innføre én gedigen bursdagsfeiring for hele skolen én gang i året, og gi alle barna en gave hver? Det blir fint! Hvis hver gave har et maks-beløp på 500 kroner og skolen har 360 elever vil det bare koste hver husstand ca 180.000 kroner. I året. I ti år. En million åtte hundre tusen, takk. Staten må sponse dette! Betal mer skatt, takk. Eh… Unnskyld, det var en avsporing… Og ja, jeg så at vesle Tuva bare bare fikk 1 gave fra 50 elever. Jeg satte det en smule på spissen.

Barn fyller år hvert år. Det er helt normalt, og selvsagt en grunn til å være takknemlig, – men ikke overdriv! Barn er unike. Barn er forskjellige. Mennesker er forskjellige. Det er et faktum. Barn er smarte og skjønner dette. De blir ikke smartere av at de voksne forsøker å glatte over dette faktum. Barn må lære å takle motgang og urett. Barn møter motgang i løpet av oppveksten, og før eller siden vil de få føle hvordan det er å bli holdt utenfor. Det er vondt å bli holdt utenfor, men du verden så mye vondere det er å ikke vite hvordan man skal takle den følelsen.
Snakk med barna dine og forbered dem på det virkelige livet.

Ærlig talt. Kom dere ned på jorda, foreldre. Hold barnebursdager privat, og inviter barnets familie og nærmeste venner.

Slutt å dille. 

presang

A propos andre måter å feire på: 

Livet i Casa Didriksen

Jeg forstår godt at man, når man har en klasse på 30 velger ut de barns omgås mest. Men her, hvor hele klassen teller ni barn har jeg sagt til Eir at enten ber hun jentene eller hele klassen. Men synes opplegget skissert i avisen var å ta litt av.

Mandagsmor

Akkurat dette er jeg enig i: Hvis klassen ikke teller flere enn 9-10 elever kan like godt alle inviteres. Det blir det samme også som at det er 9 jenter i klassen til Minsten. Hun får ikke lov å invitere 6 av dem f.eks., men må da invitere alle. I år ble det invitert tre gutter og tre jenter, faktisk. Det syns jeg var akseptabelt siden dette er den «gjengen» som har mest sammen siste skoleåret.

Rune

Veldig godt å lese det du skriver om jaget og maset om å invitere hele klassen osv. Her forleden publiserte jeg en artikkel – Hvordan arrangere billig barnebursdag – og fikk pepper fordi jeg mente det var unødvendig å invitere «gud og hvermann». Takk skal du ha!

Mandagsmor

Takk selv – for kommentar og for «Gjerrigknark.com»! Der har jeg funnet mye nyttig, artig, tullete og billig gjennom flere år. 🙂

Liv-Inger Resvoll (@livinger)

Er så enig! Her er ungene 60 elever på trinnet. Blir helt umulig å skulle invitere alle. Hadde heller ikke vært naturlig for bursdagsbarnet. For hvem har vel en nær relasjon til alle 60 på et klassetrinn? Og hvordan bestemmer man hvem som er «alle»? Trinnet til eldste er delt i to grupper. Er alle da den ene gruppe kanskje? Som om bursdagsbarnet ikke har noen venner på den andre gruppa? Og hvis hun da inviterer de nærmeste vennene fra den andre gruppa, da må hun invitere alle? Og hvorfor er alle definert som medelever? Hva med fotballaget, må alle der inviteres? Svømmegruppa? Hvor går grensen? Nei, veldig enig med deg. Bursdagsbarnet og foreldre må selv få bestemme hvem det er naturlig å be.

En som tenker

Ser poenget med dette. Men det er en ting jeg ikke kan fatte at du a) ikke bryr deg om, eller b) ikke har tenkt på med tanke på dette opplegget. For du skriver ingenting om det : Vi vet at det mobbes, eller at av og til noen bare fryses ut. Så, hvis det er 1 barn i klassen som ikke noen av de andre barna bryr seg om, leker med, snakker med, osv. Da er dette barnet og en som aldri blir invitert i noen sin bursdag, og hva med det problemet? Jeg ser som sagt poenget, og vil gjerne henge meg på egentlig. For bursdag er dyrt nok for en singel far.

Legg igjen en kommentar