En lærer lærer elevene å lære

Leste denne historien første gang for noen år siden: «Best teacher I ever had» av David Owen. Han skrev den i 1990, så det begynner å bli en stund siden, men det han forteller er på ingen måte utdatert. Teksten sier en del om hvilken makt en lærer har til å påvirke barn og unge for alltid. Før eller senere opplever alle å ha en lærer som gir dem noe «mer»; noe som ikke står i noen læreplan, men som de bærer med seg resten av livet. Dette er historien om en sånn lærer. 

 

The Cattywumpus

“Mr. Whitson taught sixth-grade science. On the first day of class, he gave us a lecture about a creature called the cattywampus, an ill-adapted nocturnal animal that was wiped out during the Ice Age. He passed around a skull as he talked. We all took notes and later had a quiz.

“When he returned my paper, I was shocked. There was a big red X through each of my answers. I had failed. There had to be some mistake! I had written down exactly what Mr. Whitson said. Then I realized that everyone in the class had failed. What had happened?

“Very simple, Mr. Whitson explained. He had made up all the stuff about the cattywampus. There had never been any such animal. The information in our notes was, therefore, incorrect. Did we expect credit for incorrect answers? Needless to say, we were outraged. What kind of test was this? And what kind of teacher?

“We should have figured it out, Mr. Whitson said. After all, at the very moment he was passing around the cattywampus skull (in truth, a cat’s), hadn’t he been telling us that no trace of the animal remained? He had described its amazing night vision, the color of its fur and any number of other facts he couldn’t have known. He had given the animal a ridiculous name, and we still hadn’t been suspicious. The zeroes on our papers would be recorded in his grade book, he said. And they were.

“Mr. Whitson said he hoped we would learn something from this experience. Teachers and textbooks are not infallible. In fact, no one is. He told us not to let our minds go to sleep, and to speak up if we ever thought he or the textbook was wrong.

– David Owen, “Best Teacher I Ever Had,” Life, October, 1990

Eldre lærer foran tavla

Jeg kan med glede huske en lærer fra mine skoleår som med sin lekne tilnærming til faget sitt skapte begeistring, nysgjerrighet og lærelyst. Og jeg husker en annen lærer som fullstendig smadret min lærelyst… Begge to påvirket mitt forhold til disse fagene til langt opp i voksen alder. Førstnevnte  har også vært mitt forbilde når jeg selv har undervist unger, eller som i dag; voksne. Jeg kan bare håpe at jeg har en brøkdel av den samme evnen til å begeistre og inspirere.

Ungene våre har hatt alt fra litt famlende, ferske pedagoger til «skoletrøtte» lærere av «den gamle skolen». Jeg kan ikke si at jeg har opplevd noen av lærerne deres som dårlige fagpersoner, men det har hendt at jeg har stusset over hvor lite engasjerte noen lærere er. På samme måte har jeg blitt imponert over lærere som er engasjerte, oppdaterte, fantasifulle og med fabelaktig evne til å formidle og inspirere. Det var for sistnevnte jeg skrev «Brev til mine barns lærere» – en hyllest til den gode læreren.

Har barna dine gode lærere?
Hvilken lærer husker du best fra din skoletid? 

accordingtojulie

En god historie! Jeg tror jeg ville blitt rasende der og da om jeg opplevde det som elev, men det ville nok vært nyttig. Ikke minst er det veldig bra å få beskjed om at det er lov å være kritisk til det læreren sier.

Som liten rettet jeg på lærerne flere ganger, spesielt i engelsk. Jeg vokste opp i USA, så da jeg flyttet til Norge, kunne jeg stort sett mer engelsk enn engelsklærerne.

Første skoledag på ungdomsskolen fikk engelsklæreren min høre at jeg hadde bodd seks år i USA. Han sa: «So you must speak fluid English?» Jeg svarte: «No, fluent.» Han tok det veldig pent, takket meg for at jeg rettet på ham og sa han så frem til et spennende skoleår. Lillesøsteren min prøvde derimot å rette på en annen engelsklærer som uttalte comfortable «come-for-table» (kom for bord, liksom). Da fikk min lillesøster streng beskjed om at læreren hadde rett fordi læreren var lærer. Det gjorde selvfølgelig lillesøster både forvirret og irritert.

Uansett, takk for enda en god bloggpost.

Mandagsmor

Takk for fine ord! Det kan være risikabelt for barn å rette på de voksne og det kan slå negativt tilbake, – men noen ganger er det verdt det!
Jeg for min del «kranglet» mye med norsklærere… 😉

Pia

Ja, barna mine har stort sett hatt gode lærere. Og jeg har hatt flere gode lærere sjøl, som jeg nok aldri vil glemme..

Mandagsmor

Jeg forsøkte å finne noe på nettet om hva en «god lærer» er, om det er noen spesifikke kriterier. Det som nevnes oftest er at det er «en som kan faget sitt godt, men som likevel kan innrømme at h*n ta feil.» Kan slutte meg til den beskrivelsen.

ellens oase

Fantastisk bra historie, og inspirerende! Ja, mine barn har gode lærere. Og det merker jeg når de møter voksne de aldri har møtt før. De er nysgjerrige på hva fremmede voksne har å by på!

Legg igjen en kommentar