Foreldre som er helt nazi

«Foreldrene mine er helt nazi, asså!» I tenårene hadde jeg en venninne som stadig sa dette. Hun mente foreldrene var for strenge og kommanderte henne for mye rundt. Jeg tror ikke det var så ille som hun ville ha det til. Vi foreldre har stor innvirkning på barna våre. Det vi sier og gjør får konsekvenser i barnas liv. Kanskje er vi for strenge av og til, men aldri helt «nazi». Vi prøver for det meste å være gode foreldre og gode forbilder. Vi foreldre har våre forbilder, meninger og overbevisninger. Barn vokser opp med foreldre som er glødende interessert i sport, dypt religiøse eller intenst opptatt av hagestell. Samme hva – barna blir en del av dette de også, og noen ganger blir det rett og slett «too much».

(Dagbladet): Nynazisten Heath Campbell (40) mistet for tre år siden foreldreretten til barna Adolf Hitler (7), JoceLynn Aryan Nation (6) og Honzlynn Hinler (5). For to år siden ble Heinrich Hons (2) tatt fra ham og hans kone Deborah like etter fødselen.
I går troppet Campbell opp i en familiedomstol i New Jersey og krevde foreldreretten til Heinrich – iført full naziuniform og med Hitler-bart.

På spørsmål om hvorvidt han tror at å stille i naziuniform vil hjelpe hans sak, svarte han:  

– Dersom de er gode dommere og gode mennesker, vil de se på innsida – ikke hva som er på utsida.

Jeg kan ikke for det, men for min del tenker jeg at en som liker å kle seg i nazi-uniform, også er overbevist nazist på innsida. At han/hun vil fremme filosofien og holdningene som er en del av nazismen. Holdninger verden har en noget negativ erfaring med. Når de i tillegg gjør ære på avdøde, forhatte krigsherrer som var ansvarlige for massedrap ved å gi barna navn etter dem… Jeg vet ikke, men jeg får vondt i magen. Aner disse menneskene hva de utsetter barna sine for? Ønsker de at barna skal vokse opp og i enhver sammenheng bli «pekt ut», eventuelt utestengt?

two young girls laughing behind another girls back«Navnet skjemmer ingen» sier et gammelt jungelord, men noen ganger gjør det nettopp det. Jeg kjenner en gammel mann. Et hyggelig og flott menneske. Han ble født på tidlig på 1930-tallet. Hitler var på fremmarsj i politikken i Tyskland. En karismatisk skikkelse som foreldrene nok tenkte også hadde et fint, men ganske vanlig, guttenavn; Adolf.

Under andre verdenskrig var lille Adolf 10-12 år, men etter krigen (da verden fikk høre om dødsleire, jødeslakt, og Hitler samt nazistene hadde oppnådd å bli mildt sagt forhatt), – akkurat da var «min» Adolf i tenårene. Mange «Adolf’er» skiftet navn etter krigen, men ikke han. Han holdt ut, men det var tøft mens det stod på, fortalte han. I can imagine.

Foreldrene til «min» Adolf kunne selvsagt ikke spå fremtiden. De valgte bare et fint og helt ordinært guttenavn til sønnen sin, i beste mening og uten kunnskap om det som skulle komme. Men når du har denne kunnskapen, som foreldrene til omtalte «Adolf Hitler Campbell»… Skjønner de ikke hvilken byrde de påfører sønnen sin? Alt det han må tåle – ikke bare på grunn av navnet sitt, men også på grunn av foreldrenes handlinger?

Nå har vi heldigvis gitt ungene helt ordinære navn, så slipper de å bli ertet av den grunn. Tror jeg. Fåglarna vet; kanskje det i fjern fremtid dukker opp en gal despot med doble norske, ordinære fornavn? Hvordan vi fremstår, måten vi lever på, hva vi «forkynner», hvilken overbevisning og livsfilosofi vi har … – alt gjenspeiles på barna våre. Vil ungene mine også få lide for at jeg er den jeg er?

Lammelåret

Jeg husker at det var en del debatt i etterkant av 22.7. blant gravide om de kunne kalle barnet Anders eller om det ville vekke negative assosiasjoner. Har ikke sjekket navnestatistikken, men tror neppe det navnet har endret popularitet. Å bruke Adolt Hitler, nei, det er godt vi har et navne»politi»!

Legg igjen en kommentar