Kan du redde barna dine?

Når ulykken er ute er det om å gjøre å ikke få panikk og bli handlingslammet. Hvis du har lært førstehjelp vet du hva du kan gjøre, og at du kan gjøre noe. For det er bedre å gjøre noe, – enn å ikke gjøre noen ting! Bare 4 av 10 voksne mener de kan førstehjelp og hjerte-/lungeredning (HLR). Jeg er en av dem. Jeg kan redde deg, – men hvem skal redde meg?

Flere ganger har jeg deltatt på førstehjelpskurs i regi av det lokale Røde Kors. Kursene er gratis for privatpersoner, men du kan også kjøpe kurs i utvidet førstehjelp dersom du har behov for det. Repetisjon er viktig! Helst hvert år, men jeg har repetert ca hvert 3-4 siden jeg fikk førerkort på begynnelsen av 90-tallet. Om jeg har fått bruk for kunnskapene? Ja!

Første gangen var på gata, da jeg bodde i hovedstaden. En mann kollapset på fortauet et stykke foran meg. Folk skrittet forbi. Antok nok at han var en fyllik, og vegret seg for å bry seg. Men det var noe med måten han falt på som fikk meg til å stoppe. Han var nesten gulhvit i ansiktet og pustet i korte hiv. Det var ikke så vanskelig å bedømme at han sikkert hadde smerter.

Jeg hadde ikke gått noe førstehjelpskurs, men husket vagt noe jeg hadde lest om hjerteanfall – at det var lettere for pasienten å puste hvis han klarte å sitte halvt oppreist. Da jeg hadde fått støttet ham opp mot veggen bak oss, kom en dame kom bort til meg og sa at hun hadde ringt etter sykebil. Hun sa hun var sykepleier (til min enorme lettelse!), så jeg overlot mannen til henne og gikk til jobb på skjelvende ben…

Jeg tenkte på denne hendelsen mange ganger etterpå, og lurte på hva det var som gjorde at ingen stoppet for å hjelpe mannen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre jeg heller, men ønsket i hvert fall å gjøre noe. Senere har jeg lært at det er bedre å gjøre noe, enn å gjøre ingenting.

_sideleie_liten

Et par år senere begynte jeg på kjøreopplæring og fikk førstehjelpskurs gjennom trafikkskolen. Det ga mersmak, så jeg har tatt HLR-/førstehjelps-kurs jevnlig i alle år etterpå. Ikke hatt bruk for kunnskapene så ofte, heldigvis.

Bortsett fra på egne barn: Flere ganger måtte jeg bruke «Heimlich’ manøver» på Størsten da han var i småbarnsalder. Han var helt ram på å sette maten i «vrangen» og i en periode gikk det nærmest automatikk i å snu opp-ned på gutten… Heldigvis vokste han det av seg. Heimlich’ manøver utføres litt ulikt avhengig av hvor stort barnet er.

Men barn setter ikke bare ting i «vrangen«, – de er utsatt for alle typer ulykker både hjemme og borte. Ved å sette av 5 timer av din tid annethvert år kan du redde liv eller begrense omfanget av varige skader. Og hvis naboene eller kollegene dine gjør det samme kan du også bli reddet. Det er bedre å gjøre noe enn å ikke å gjøre noen ting!

Barn kan også lære førstehjelp. Det er ikke så vanskelig å lære dem å passe på og å hjelpe andre hvis ulykken skulle skje. Barn fra skolealder er ofte ute og leker alene. Lær dem hva de skal gjøre hvis noe skjer – på badeplassen, trampolinen, i skolegården, på kjøkkenet, … eller hvis Olga skulle finne på å kollapse foran smågodthylla på nærbutikken.

Tenk også på at barn som har fått opplæring i førstehjelp også har lært hva som skjer og hvorfor. Dermed slipper de kanskje å bli fullstendig paralysert eller traumatisert. Barn er gjerne mer praktiske og jordnære enn voksne. Når de har lært noe bruker de det. Sjansen er stor for at de tør å bruke førstehjelp når de må.

Større barn kan dessuten med fordel delta på førstehjelpskurs som arrangeres lokalt. Sjekk med ditt lokale Røde Kors Hjelpekorps eller andre aktører. De fleste har gratis 1-dagskurs. Ikke tenk på det – gjør det. Hvis jeg kollapser på gata håper jeg inderlig at noen gjør noe.

 

Legg igjen en kommentar