Tilbake til hverdagen – og leksene

Da er det definitivt slutt på ferietiden. Mandag starter skolen for alle mine håpefulle. En i siste år på barneskolen, en midt i ungdomsskolen – og en voksen student. Han klarer nok studiene uten hjelp fra mor, men godt hjulpet av kjæreste og samboer. De to yngste derimot må følges opp i noen år til. Jeg gruer meg til leksene, – for de blir vanskeligere for hvert år… 

Jeg var ingen kløpper på skolen. Det er ingen hemmelighet. Jeg var temmelig flink i norsk og engelsk, sørgelig elendig i matematikk og en absolutt katastrofe i gymnastikk. Jeg var en middelmådig elev, med slarkete innsats og motvilje mot å gjøre som læreren sa. Siden jeg var et særs sjenert og stille barn sa jeg ikke så mye, men strittet stilletiende i mot.  Til tross for mitt vitebegjær og kunnskapstørst. Jeg syntes jeg lærte bedre på egen hånd. Hvis jeg fikk lov ville jeg sluttet å gå på skolen, og heller sittet hjemme med skolearbeidet… Lekser likte jeg slett ikke, og gjorde ofte leksene i all hast sånn i aller siste liten.

Jeg var sjeleglad da jeg var ferdig med videregående og tenkte at «nå skal jeg aldri mer gjøre lekser!» Trodde jeg. For jeg tenkte ikke så mye på at jeg selv skulle få barn. Og at de skulle ha hjelp med lekser… (Siden har jeg jo faktisk valgt å studere, men å være en godt voksen «elev» er av en helt annen verden.)

MP900387685De første skoleårene gikk det veldig greit å hjelpe ungene med lekser, samme hvilket fag det gjaldt. Etterhvert fikk jeg problemer med å forstå matematikken. Igjen. For jeg stopper opp på samme sted; det som nå heter 7.trinn. Jeg ramlet nok av lasset i siste året på barneskolen, og selv om jeg selvsagt har klart å lære mye i ettertid, har jeg fortsatt problemer med tall og regning. Vil ikke gå så langt som å si at jeg har dyskalkuli, men det er åpenbart noen svære hull i regneforståelsen min.

I mange år tenkte jeg at jeg var den eneste voksne som sliter med tall, at jeg er litt dum eller bare ikke har hode for tall. Jeg er imidlertid ikke alene. Så mange som opp mot 15 % av voksne sliter med ferdighetene i grunnleggende matematikk.

Nå er jeg da så heldig her i livet at jeg giftet meg med en mann som tilfeldigvis er god i matematikk! 🙂 Han på sin side har mindre tålmodighet med norsk grammatikk og/eller engelsk, – som jeg derfor tar meg av. At Paps tar seg av matte-leksene betyr ikke at jeg har gitt opp matte. Jeg må jo prøve, ikke sant? Nå er jeg snart 5o, men før eller siden må da regnemetodene eller for eksempel gangetabellen sitte?

Jeg har forsøkt mye for å lære gangetabellen, som for eksempel pugging (virker ikke, forsøkt i over 40 år…), bilde- og fargeassosiasjoner, finger-ganging (klarer ikke huske reglene). Heldigvis har barna mine bedre matematikkforståelse enn meg og ser ut til å klare seg bra, selv om gangetabellen er en utfordrer også for dem. Det beste jeg kan gjøre er å være positiv. Matematikk er tross alt viktig.

Så; Nei, jeg ser ikke frem mot skoleårets mange svette leksetimer ved kjøkkenbordet. Nei, jeg ser ikke fram til å få enda en ungdomsskoleelev i huset neste skoleår. Og nei, jeg er ingen tilhenger av lekser. Men – jeg liker hverdager. Etter en laaaaang skoleferie ser jeg fram til å få normal rutine i hverdagen. Det er bra å like hverdager, – det er dem det er flest av.

Jeg ser også fram til å begynne på jobb igjen. Det er så kjedelig med ferie. Joda, koselig å oppleve noe annet sammen med mann og barn. Men ferie er likevel litt kjedelig, for det er i hverdagene jeg henter påfyll, koser meg og lever det gode liv. Når det ikke er lekser, da.

Riktig god helg, folkens!

Mandagsmor_signatur

 

ToPlussTre

Hverdag er fint! Jeg gleder meg stort til å komme i gang med vår nye hverdag i et annet land om noen uker. Det er noe med rutiner, forutsigbarhet, ja… alt det som er viktig for barn, det er nok litt viktig for oss voksne også (i hvert fall for meg).

Når det gjelder matematikken deler jeg din frustrasjon; jeg slet med tall og regning gjennom hele skolen og satt heller og diktet historier i mattetimen enn å følge med. Språkfag har derimot gått som en lek! Kanskje jeg skal la meg inspirere av deg og se på ungenes skolestart som en mulighet til å virkelig (endelig) lære meg matten fra grunnen! 🙂

Legg igjen en kommentar