Barn mistolkes i norske rettssaler

Har du noen gang snakket med et lite barn vet du at det de sier ofte må tolkes. Små barn lever i en konkret, men dog forvirrende, verden. De mangler vokabular og de livserfaring, og har dermed liten mulighet til å beskrive (for dem) uforståelige hendelser på en korrekt måte. Derav kommer barns artige «gullkorn», hvor det kan synes som om de forteller om noe helt annet enn det vi voksne umiddelbart hører.

I en barnefordelingssak vil den som tolker barnas utsagn, den sakkyndige, i realiteten være den som formidler til retten og dommeren hva barnet har opplevd. Dette krever at den sakkyndige kjenner barns verden, har erfaring med deres uttrykksmåter, adferd og reaksjonsmåter. Hvis ikke kan resultatet av en barnefordelingssak bli fatal, og verste fall sendes barnet for å bo permanent hos sin overgriper. 

«Mener barn misforstås i overgrepssaker» (VG Nett 21.09.2013):

– En jente på fire år fortalte i dommeravhør at pappa slo henne med rompa og tissen. Jentas nokså oppsiktsvekkende uttalelse ble ikke vektlagt i retten, men tolket som et utslag av fantasi, for «alle vet jo at man ikke kan slå noen med rompa og tissen», sier barnerettsadvokat Thea Totland.

Totland skriver på sin blogg at det «… i en undersøkelse gjort ved det juridiske fakultet i Oslo i 2009 ble 100 dommer i barnefordelingssaker gjennomgått for å avdekke i hvilken grad dommen avvek fra den sakkyndiges vurdering. Undersøkelsen viste at i mindre enn én av ti dommer kom retten til et annet resultat enn den sakkyndige. …»

Dette er skremmende fordi det viser hvor utrolig stor makt en sakkyndig har for utfallet av barnefordelingssaker. Dersom dommerne ikke vurderer sakkyndiges uttalelser, men tar dem for «fakta», er ikke barnas rettsvern godt nok. I en sak er det alltid minst to sider og alle parter burde være representert. Totland påpeker også at i Breivik-saken ble det oppnevnt ikke mindre enn fire sakkyndige – det er tre mer enn barna tilgodeses med. Vi har vel alle fått med oss hvor sprikende disse fire sakkyndiges vurderinger ble, og at de tolket Breiviks psyke og handlingsmønster på ulike måter.

Det er tankevekkende og bekymringsfullt at sakkyndige som oppnevnes av det norske rettsvesen ofte ikke kan nok om barns adferd og talemåter til å tolke dem på en forsvarlig måte. Det er enda mer bekymringsfullt at dommerne heller ikke alltid har denne innsikten og kompetansen. Barnerettsadvokaten mener at vi bør få en egen barne- og ungdomsrett med dommere som har særskilt interesse for barn og unge, med særkompetanse og mer kunnskap innen feltet.

– I barnefordelingssakene kan det skape forvirring at barnet viser atferdsproblemer hos den de følger seg tryggest på, mens den antatte overgriperen forteller at barnet er normalt fungerende hos ham, sier advokat Thea Totland.

Det er tragisk at barns naturlige adferd og barnlige utsagn på denne måten kan brukes mot dem til å sende dem rett til den som fratar dem all trygghet. Det er en god idé med en egen domstol for barn og ungdom, med både dommere og sakkyndige (gjerne flere) som har særlig interesse for barn. Andre land har allerede kommet i gang – for lengst. Hvorfor er vi nordmenn så treige?

klubbe rettssal

 

Legg igjen en kommentar