Ny pus i hus og kjæledyrsorg

I helgen flyttet ei lita pusefrøken inn til oss. Det har vært en lang prosess og andre kjæledyr har vært i hus, før vi endte opp med en pusekatt. Siden jeg er oppvokst med hund kunne jeg lett forestille meg å ha hund. Paps er oppvokst med katt uten å ønske seg katt av den grunn, og han synes å ha nok med akvarium. Vi andre synes ikke fiskene er til særlig mer enn å …, ja – se på. De er da fine, det er ikke det, men du vet; Fisker svømmer frem og tilbake, litt opp, litt ned, … Pent, men where’s the action?!

Minsten (12) ville så inderlig gjerne ha kjæledyr. Det ville forsåvidt vi andre også, og for ca to år siden fikk hun et marsvin. En søt liten marsvingutt som ble hentet på dyrebutikken. «Buster» var bitteliten, tynn og satt for det meste stille. Han spiste nesten ingenting og gjorde lite vesen av seg. Han var redd alt mulig og virket i det hele tatt litt stusslig. Noen måneder gammel ble han veldig syk og døde. Stor sorg og begravelse i hagen. Innrømmer gjerne at jeg også gråt en skvett over dette vesle, skjøre livet som ikke fikk leve og vokse. «Buster» fikk liksom aldri begynt på noe. Vi snakket med dyrlegen, og hun mente at han kanskje var den svakeste i kullet sitt. Den som av en eller annen grunn ikke blir sterk nok.

Det var leit at «Buster» døde, men vi mente at dette måtte være et engangstilfelle. Vel visste vi lite om marsvin, men vi hadde da sett friske og aktive marsvin. Så vi prøvde igjen. Denne gangen adopterte vi to voksne marsvin – «Dolly» og «Molly», kalte vi dem. Utrolig søte, sterke og friske dyr. Vi begynte å skjønne oss mer på gnagere og hadde mye moro med de to. De var aktive, selskapssyke, lekne og kosete. Men… Det skulle visst alltid bli et men med oss og gragerne? «Molly» ble etter et års tid plutselig syk, sluttet å spise og så ut til å få en infeksjon i øyet. Til dyrlegen bar det, og der ble det klart at «Molly» led av innvokste tenner. En sjelden sykdom som kan komme av innavl. Tennene hennes vokste på tvers inni munnen, opp i kjevebein og det som verre var! Grusomt! Vi lot henne slippe flere plager. Minsten ville ikke være der under avlivingen, så jeg fulgte henne ut i bilen. Da jeg kom inn igjen var det over, og jeg pakket «Molly» inn i teppet slik at Minsten kunne holde henne på hjemveien. Jeg fikk en god del opplysninger av dyrlegen om sykdommen og litt trøst; vi kunne ikke gjort noe fra eller til. På nytt stor sorg og begravelse i hagen.

Vi ga ikke opp marsvin med det samme. «Molly» var jo et unntak. Dessuten var «Dolly» nå blitt helt alene, og det hadde hun aldri vært før. Marsvin er flokkdyr. Derfor adopterte vi to marsvin til. Denne gangen en voksen hunn og hennes halvstore unge, – også en hunn. Nå skal jeg gjøre en lang historie kort; ingen av de tre marsvinhunnene ville ha noe med hverandre å gjøre, sluttet aldri å hvese/skrike og krangle. NÅ var vi slitne av å ha marsvin. Søte dyr, men altfor komplisert og mye stell. Det endte derfor med at vi annonserte på finn.no etter et hjem til dem. Heldigvis var det en dyrevant dame som ønsket å ta alle tre. Så nå bor de tre marsvindamene «våre» på en gård med god plass og godt stell. Det er fint å tenke på. Og vi er definitivt ferdige med å ha gnagere som kjæledyr.

pus-i-husMen nå har vi altså fått en liten pus i hus. Hvilken glede! Endelig et dyr vi skjønner oss på, vet mye om, og kan leke og kose ordentlig med. Ikke er det mye styr og stell med katter heller. De har et «språk» vi skjønner, slik at vi kan tolke hva pusen vil og hvordan hun har det.

Det er bare ett døgn siden hun kom hjem, men fra første minutt spankulerte hun rundt med høy haleføring og selvsikker mine, som om hun har alltid har bodd akkurat hos oss. I løpet av få timer valgte hun hvem som skal sørge for påfyll i matskålen, hvem som skal leke og hvem hun vil sove inntil.

Og det er action! 🙂 Oh, yes! Og alle hjerter gleder seg. Forhåpentlig varer gleden i 20 år!

(Jeg ser at også Lammelåret har fått pus i hus! Sender herved en hilsen, – sånn fra matmor til matmor.)

Lammelåret

En sørgelig historie dere har med gnagere, men med pus blir det nok annerledes. Jeg husker ennå venners kjæledyr som døde da jeg var barn, slikt setter seg!

Hyggelig med lenke, takk!

Ønsker deg en super uke som kommer.

Legg igjen en kommentar