Daff søndag

Våkner tidlig som vanlig. Min biologiske klokke skjønner seg ikke på fridager, men jeg klager ikke. Det er superdeilig å være oppe tidlig på søndag. Jeg drar med meg nettbrett, kaffekopp og kattungen ut på terrassen. I solveggen er det hele 12 plussgrader. Kattungen tripper avgårde på spennende eventyr i naboens hage, men jeg finner fram nettaviser og Facebook. Og så er de der, vet du. Midt i fleisen får du dem.

Disse sporty fjellfolka som sender bilder ut i verden fra en fjelltopp de nettopp har besteget. Jadda, jeg vet jeg burde vært ute og gått tur. Søndagstur med ungene på slep opp bratte lier og harde fjell. For å se på utsikten. Eller for å vise meg frem på Facebook. Nei, jeg irriterer meg ikke, men jeg får litt dårlig samvittighet. Jeg vet godt at det ville gjøre godt. Å gå tur er dessuten morsomt og lærerikt både for meg, Paps og ungene. Jeg gidder bare ikke når jeg kan ha en daff (søn)dag i stedet. Med nettaviser, kaffekopp, noen varmegrader og en pusekatt som er på eventyr. Prioritering og ressurssparing kaller jeg det. Dessuten sover ungene og mannen ennå. La oss bare ha det fredelig en stund til. Jeg klikker «Liker» på bildene av fjellfolka. For det gjør jeg, jo. Liker å se de fine utsiktsbildene og å vite at det er DE som er svettslitne, – OG at de må gå hele veien ned igjen også. Mens jeg kan sitte her i solveggen og se på utsikten – fjellene. Kanskje jeg skulle vinke?

God søndag!

Kirsti

Kjenner meg igjen! Altofr sjelden at vi legger ut disse bildene, og får faktisk litt skog og fjelllengsel av å se bildene. Men idag hadde jeg god unnskyldning(itllegg til pøsregn) har vært supertante og passet søte,små grandnieser i natt. Det ble dårlig med søvn på flere, for å si det sånn.

Legg igjen en kommentar