Leirskoleuke

Siste året på barneskolen reiser ungene på leirskole. Her vi bor betyr det ei uke uti havgapet, båtliv, masse frisk havluft og havets delikatesser (?) til middag – nesten daglig. I år er det Minsten sin tur til å dra på leir. Etter telefonsamtalene å dømme har hun det helt topp så langt. Etter bakgrunnsstøyen å dømme er det livlig med fire jentunger i køyesenger, spesielt når samtlige har kronisk munndiare. Har liten tro på at de faktisk er stille etter klokka elleve som reglene tilsier… Jeg håper de får en superartig uke full av nye opplevelser, gøyale påfunn og nyoppdaget vennskap. Det er også en viss sjanse for at de lærer noe helt nytt. Regner med at det kommer noen bilder etterhvert, – hvis Minsten husker det.

Leirskole kan være virkelig moro, men det kan også være skikkelig gørr. Det kommer mye an på en selv, klassemiljøet, opplegget på leirskolen og lærerne. Da jeg gikk siste år på barneskolen, i det som da het sjetteklasse, reiste vi på leirskole i fjellbygda Oppdal. Vi ble innlosjert på IMI Stølen som er drevet av Indremisjonen. Det har sikkert ikke noe med det å gjøre, men jeg husker godt at ingen likte den litt sure, smakløse kakaoen… Maten forøvrig var heller ikke noe å skrive hjem om. Det jeg husker som veldig spennende var fotturen langs deler av «Gamle Kongevei», at vi fikk oppleve jettegryter og kunne se moskus på andre siden av dalen. Storveies!

Foruten naturopplevelsene (og elendig kokk) husker jeg også at det var mye springing mellom hyttene lenge etter «stilletiden» klokka 22. Det var flørting og kortspæll til langt på natt… Selv jeg, som ellers var en stille og sjenert grå mus, var med på nattens ablegøyer. Til slutt kom selveste «bestyrern» og føyset alle inn i sine respektive hytter. Og beslagla kortstokken. Vi befant oss tross alt på kristent gårdstun, og kortspill var syndige greier. Jeg skjønte aldri det der; Hva er syndig med «vri åtter»?

Har du leirskoleminner?

Legg igjen en kommentar