Barnebursdag til besvær. Igjen.

Here we go again. Jeg har skrevet om dette emnet før: «Barnebursdag – inkludering eller hykleri?» og «Barnebursdag i likhetens navn!» Og jeg har fått både motbør og medhold for min holdning til temaet. Ble sågår kalt en dårlig mor. Saken om de to småguttene i VG har fått mye oppmerksomhet, og det kan jeg godt forstå. Når et par småtasser opplever at ingen kommer i selskapet deres, og heller ikke gir beskjed om det, må det føles helt grusomt. Dessverre er det ikke så uvanlig. Jeg har lest mange av historiene i debatten, og kjenner meg igjen i mange av dem. 

Når det gjelder de omtalte småguttenes sitt selskap tenker jeg at her er det foreldrene til gjestene som har sviktet totalt. Du skal alltid melde avbud om ditt barn ikke kan dra i selskap de er invitert i. Hvis du har fått vite om invitasjonen vel å merke; – det kan nemlig hende at også ditt barn lar seg rive med i utfrysing og mobbing. Det er ikke sikkert at du får vite om det. Noen gang.

Mobbing skjer i det skjulte, – både på skolen og i fritiden. Barn mobber andre barn, daglig hele året. Dette endrer seg ikke om det dumper en bursdagsinvitasjon ned i skolesekken. Det er helt klart grusomt om ingen møter opp til bursdagsselskapet ditt, men det er like ille å måtte gå i et selskap der du føler du ikke er velkommen.

Jeg mener (fortsatt) at det ikke er optimalt å invitere hele årskullet eller alle i klassen, og at det beste er å invitere de «faste» kameratene. Inviter de menneskene som barnet stoler på og trives sammen med. For det er ikke ekskluderende å utelate 15-20 personer. Så: Slutt å dille.

presang

Legg igjen en kommentar