Du trenger ikke være super, men …

Long time, no see. Januar løper avgårde som vanlig, og jeg prøver å holde tritt med kalenderen. Blåmerkene begynner alt å melde seg, men det er snart februar uansett. Ungene er kommet igang på skolen etter en deilig, lang juleferie. Mellomsten kom hjem med karakterkort for første halvår, og det er tydelig å se at motivasjon er avgjørende for innsatsen i fagene… Minsten gru-gleder seg til ungdomsskolen neste skoleår. Jeg óg… Ungdomsskole og gutter er én ting. Ungdomsskole og jenter noe helt annet.

Jeg ble sittende og se på gamle episoder av «Supernanny», og falt helt i staver over kaoset i enkelte familier. Nå har det vel hendt at det har vært litt kaotisk hjemme hos oss også, men for å få til dette må du nesten gå inn for det. Jeg hadde hjerte i halsen halve tida, av barn som turnet i møbler og balanserte i trapper. Og jeg syntes etter hvert litt synd på foreldrene. De syntes å ha gitt opp, eller ble de bare overveldet av alt ansvaret?

Legg igjen en kommentar