Supermamma før og nå

Mamma-rollen

Var det mindre slitsomt å være mamma før i tida? Jeg vet ikke helt om jeg tror noe på at «alt var så mye bedre før». Hadde mødrene (eller fedrene) bedre tid? Kanskje, men på en annen måte. Tenk bare hvordan det måtte være å være mamma i for eksempel 1950. Det var boligmangel og mange bodde nærmest i en slum. Bittesmå leiligheter og barnerike familier. Vaskemaskinen var blitt tilgjengelig, men langt fra alle hadde råd til det. Klesvask, tørking og stryking tok en god del tid om du hadde mange barn.  Felles dass (type ute-… og lukter ille) i bakgården og vaskerom i kjelleren med liste over faste vaskedager. Det var rasjonering, blant annet på biler. De fleste familier hadde bare en inntekt og det var mannen som jobbet:

1950: Krigen var over, og samfunnet var preget av optimisme og velstandsvekst. Det norske arbeiderparti hadde sin storhetstid, og satt med makten fra 1945 til 1965. De jobbet for at arbeiderklassehusmødrene skulle slippe å ta lønnsarbeid; Familien skulle bestå av en forsørgerfar og en hjemmeværende husmor. Dette ble et viktig ideal for de fleste, og det var langt på vei også virkeligheten for mange i denne perioden. Ved inngangen til 1960-årene hadde den typiske norske familien en yrkesaktiv far, mens mor var husmor. (Kilde: Fortellinger )

Som hjemmeværende husmor måtte du spørre mannen din om penger til husholdningen, men det var du som fikk høre det om det ble for lite til å vare til neste lønningspose. Når du giftet deg gikk du fra å være underordnet far til å være underordnet mannen din. I 1950-årene tok nesten ingen kvinner høyere utdanning. Ikke alle greide å planlegge eller være med og bestemme hvor mange, og hvor ofte, de skulle ha barn. Sykdom og varige skader etter barnefødsler ble fortiet. Kvinneplager var tabu. Man diskuterte hvorvidt det var forsvarlig å bedrive «forplantningslære» for unge kvinner, men likestilling var absolutt et tema:

I 1950- og det meste av 1960-årene var det liten aktivitet i kvinnebevegelsen, men i slutten av 1960-årene kom et nytt oppsving. «Studentopprøret», den nye kvinnebevegelsen i utlandet og høykonjunktur med økt behov for kvinnelig arbeidskraft førte til en ny interesse for kvinnesak og en bevegelse som var kraftigere enn noen gang siden stemmerettskampen.

På slutten av 50-årene ble husmoryrket «adlet» – det ble et yrke. Husmødrene stod for alt som var sunt, trygt og fremtidsrettet. Noen måtte ta hånd om den oppvoksende slekt. Hygiene, kosthold og riktig oppdragelse var tema som gikk igjen i ukeblader, filmer og bøker. Husmorskole var et «must» for å klare å ta seg av en fremtidig familie. Her er noen tips fra en bok i Heimkunnskap:

  • Få arbeidet unnagjort – Planlegg oppgavene dine nøye, og hold øye med klokken. Bli ferdig en time før han ventes hjem. Mannen føler ikke at varmen strømmer mot han når han hører deg bryte ut «Er du hjemme allerede?».
  • Ha middagen klar – Planlegg et deilig måltid allerede kvelden før. Da viser du at du bryr deg om han og hans behov. De fleste menn er sultne når de kommer hjem og en god middag er en del av den nødvendige velkomsten.
  • Forbered deg selv – Bruk et kvarter til hvile slik at du er opplagt når han kommer hjem. Da blir du også glad for å se ham, i stedet for at du er for sliten til å bry deg. Glem alle bekymringer du måtte ha, og vær evig takknemlig for at du har mannen som snart kommer inn døren. Mens du hviler kan du tenke på avtaler og ting du kan gjøre for å gi han åndelig oppløfting. Når du står opp, ta hånd om utseendet ditt. Fiks på sminken, sett et bånd i håret og se frisk og opplagt ut. Han har nettopp vært sammen med mange frustrerte og arbeidstrette mennesker. Vær litt mer festlig og interessant enn vanlig. Han kan trenge en oppkvikker etter den lange arbeidsdagen.
  • Rydd vekk rotet – Ta en siste tur gjennom huset før han kommer hjem, samle opp skolebøker, leker, papir osv. i en bøtte eller søppelkurv og legg dem i soverommet for senere sortering. Så går du over bordene med en støvklut. Mannen i ditt liv må føle at han har kommet til et sted med ro og orden, og det vil få deg til også føle deg mer avslappet. Å ha orden i huset er nok en måte å vise ham at du vrkelig bryr deg om hans hjemkomst.
  • Forbered barna– Bruk noen minutter på å vaske barnas hender og fjes (dersom de er små), kam håret deres og skift klærne dersom de er skitne. Barna er hans små skatter, og de bør se slik ut.
  • Minimer all lyd – Legg spesielt merke til dersom mannen din må kjøre i rushtrafikken. Når han kommer hjem må du eliminere all lyd fra vaskemaskinen (dersom denne står på). Oppfordre barna til å være stille når han kommer. La dem bråke litt på forhånd, slik at de får det ut av systemet sitt.
  • Vær glad for å se ham – Motta ham med et varmt smil og vær lykkelig. Si at det er bra å ha ham hjemme. Dette kan tilføre ytterligere verdi til dagen hans. Han trenger all den romantikken han kan få fra deg.
  • Ikke motta ham med plager eller klager. – Løs problemene før han kommer hjem, hvis ikke, vent med dem til kvelden kommer. Også, ikke klag dersom han kommer sent hjem til middagen. Regn dette som et lite problem i forhold til hva han kan ha gjennomgått på jobben den dagen. Ikke la barna oversvømme han med problemer eller krav. Bare la dem hilse kort på faren deres.
  • Vær hyggelig mod ham – Gi ham godstolen eller foreslå at han hviler seg litt på soverommet. Ha en kjølig eller varm drikk klar for ham. Tilby deg gjerne å massere føttene hans, men ikke insister på dette. Snakk til ham med en myk og avslappende stemme. La ham slappe av.
  • Hør på ham – Du har kanskje et dusin ting å fortelle ham, men hans hjemkomst er ikke det korrekte tidspunkt. La ham snakke først, så hører han bedre på hva du har å fortelle ham senere.
  • La kvelden være hans – Klag aldri dersom han ikke tar deg med ut på restaurant eller i teateret. Prøv å forstå hans stressende og trykkende verden og hans behov for å være hjemme og kunne slappe av. Er han sur og irritabel, ikke slå tilbake igjen, forstå hans stressende vesen.
  • Målet – Prøv å gjøre deres hjem til et sted med ro og orden der mannen din kan forfriske seg selv i kropp og ånd. Gjør du dette vil han heller være sammen med deg enn noe annet i verden og han vil bruke all sin fritid på deg og barna. Forsøk å leve etter disse reglene for hjemkomst og se hva som skjer. Dette er den rette måten å få en mann hjem til deg på, ikke ved å klage og være til irritasjon.
Sett i lys av at mannen var den eneste som brakte penger inn i husholdet, kan man vel kanskje si at det kunne være lurt å «degge» for ham. Hvis han forsvant ut av ekteskapet kunne det bli et svare problem å få noen til å passe alle ungene mens du selv jobbet. Hvis du fikk jobb, da – ikke alle ville ansette kvinner. På den annen side; En del av disse «reglene» kunne vi med fordel ta med oss inn i 2013. Sette av tid til å bare være til, dyrke stillheten. Vise hensyn. Lytte…. La kvelden være hans – eller hennes. Tid.
Å være mamma og partner i dag innebærer å være forsørger – i tillegg til oppgavene som husmor á la 1950. To som deler på husarbeidet, sier du? Joda, men i realiteten er det kvinnene som styrer hjemmet. Det er ikke nødvendigvis kvinnen som utfører de fleste oppgavene, men det er hun som har den fulle oversikten. Matbeholdning, kleskjøp, logistikk, foreldremøter (!), oppdragelse, bursdager, jule- og påskefeiringer, oppussing (!), … Hun styrer, han utfører. Dette medfører at kvinner føler at de har to jobber, stresset tar dem og de velger å jobbe deltid. Hvor mange menn velger å jobbe deltid for å slippe å stresse med barn og husarbeid? Bare lurer.
En moderne mamma skal mestre og utvikle seg på jobben, ta seg av og følge opp barna, ha styring på hus og hjem (gjerne pusse opp litt mellom slagene), trene og holde seg oppdatert på kulturfronten, være sexy og energisk nok til å ha sex med mannen så ofte som avisene antyder. Hvis hun lykkes kan hun blogge om det. Hvis ikke – kan hun også blogge om det. 😉

supermom_
HyperSmash.com

gamle ugle

Artig å lese om dette for en som er født på 50-tallet. Mye av det kjenner jeg igjen, men det var nok forskjell på folk den gangen også. Ikke minst økonomisk.

Våre mødre opplevde vi som undertrykte ja, vet ikke om de synes det selv, ikke alle av dem tror jeg. Men det skal sies at min mor jublet da hun fikk kontroll over sine egne penger, det var da hun ble minstepensjonist.

Leste i en nettavis en kronikk hvor det ble pekt på at ikke bare var p-pillen som frigjorde oss, men også lånekassen. Jeg for min del ble aldri hindret i å ta utdanning, derimot var det andre konvensjoner som satt dypere.

Fint at du skriver litt om dette, som tilhører vår nære historie, men som fort kan bli glemt.

Nydelig blogg du har forresten.

Mandagsmor

Takk for at du kommenterer 🙂
Det er litt artig, synes jeg, – at det ikke er så lenge siden. Nå blir det hurlumhei hvis 18-åringer gifter seg og begynner å «produsere» barn. Utdanning først! skriker vi da… he he.

Legg igjen en kommentar