Du trenger ikke være super, men …

Long time, no see. Januar løper avgårde som vanlig, og jeg prøver å holde tritt med kalenderen. Blåmerkene begynner alt å melde seg, men det er snart februar uansett. Ungene er kommet igang på skolen etter en deilig, lang juleferie. Mellomsten kom hjem med karakterkort for første halvår, og det er tydelig å se at motivasjon er avgjørende for innsatsen i fagene… Minsten gru-gleder seg til ungdomsskolen neste skoleår. Jeg óg… Ungdomsskole og gutter er én ting. Ungdomsskole og jenter noe helt annet.

Jeg ble sittende og se på gamle episoder av «Supernanny», og falt helt i staver over kaoset i enkelte familier. Nå har det vel hendt at det har vært litt kaotisk hjemme hos oss også, men for å få til dette må du nesten gå inn for det. Jeg hadde hjerte i halsen halve tida, av barn som turnet i møbler og balanserte i trapper. Og jeg syntes etter hvert litt synd på foreldrene. De syntes å ha gitt opp, eller ble de bare overveldet av alt ansvaret?

2013 oppsummering

Totalt antall visninger i år: 24 987

Beste måned var mai med over 14 ooo visninger, men sett bort fra den hadde bloggen i gjennomsnitt 1000 besøkende hver måned. 

Antall kommentarer: 232 totalt i år.

Toppinnlegg i år ble «Brev til mine barns lærere» med 11 807 visninger. Som før var det ganske stor interesse for «Skattkista» – blogger jeg leser. 436 har klikket seg inn på den siden.

Mest lest:

Visninger:
Brev til mine barns lærere (innlegg) 11 807
Home page / Archives (side) 5 489
Motegardiner eller gardinmote? (innlegg) 749
Blogger jeg leser; Skattekista (side) 436
Barnebursdag – i likhetens navn! (innlegg) 319

Søkeord: 

mandagsmor
tradisjonsleker
bryster
cowboymat
blodpudding
solsnu
gammeldags skole
kylling i karri

Ler hver gang jeg ser disse søkeordene… 🙂

Henvisere: Visninger
Facebook (Mandagsmor) 10 401
Diverse søkemotorer 2 201
WordPress.com 717
minmote.no 511
Twitter 371
mandagsmor.wordpress.com 369
online.no 261
casadidriksen.blogspot.no 192
casakaos.no 185
startsiden.no 170
mammadamen.com 120

 

Julestress-nissen

Litt over ei uke igjen til deadline. Jeg kjenner at min indre stress-nisse jobber overtid. Han sitter på min venstre skulder, har tatt på seg rød lue og et pjuskete hvitt skjegg, mens han skuler ned på alle mine julegjøremål. Rettere sagt; han sitter der og ramser opp alle de tingene jeg ennå ikke har gjort. Og jeg svarer for meg så godt jeg kan, men han godtar ikke svarene mine. Julestress-nissen er en ordentlig … nisse! Det irriterer meg at han er der, og enda mer irriterer det meg at jeg lytter til det han sier.

Continue reading Julestress-nissen

Barnebursdag til besvær. Igjen.

Here we go again. Jeg har skrevet om dette emnet før: «Barnebursdag – inkludering eller hykleri?» og «Barnebursdag i likhetens navn!» Og jeg har fått både motbør og medhold for min holdning til temaet. Ble sågår kalt en dårlig mor. Saken om de to småguttene i VG har fått mye oppmerksomhet, og det kan jeg godt forstå. Når et par småtasser opplever at ingen kommer i selskapet deres, og heller ikke gir beskjed om det, må det føles helt grusomt. Dessverre er det ikke så uvanlig. Jeg har lest mange av historiene i debatten, og kjenner meg igjen i mange av dem.  Continue reading Barnebursdag til besvær. Igjen.

I meldeboka, ikke glemmeboka

Jeg har ikke skrevet innlegg på bloggen på et par måneder, men det betyr ikke at jeg har vært inaktiv. Det har vært travelt i mitt analoge liv, og da må det digitale livet vike. I perioder er det mer interessant å lese hva andre skriver enn å skrive noe selv. En del har nok sett at jeg har kommentert, klikket på «Liker» eller delt blogginnleggene deres på Twitter.  Continue reading I meldeboka, ikke glemmeboka

Daff søndag

Våkner tidlig som vanlig. Min biologiske klokke skjønner seg ikke på fridager, men jeg klager ikke. Det er superdeilig å være oppe tidlig på søndag. Jeg drar med meg nettbrett, kaffekopp og kattungen ut på terrassen. I solveggen er det hele 12 plussgrader. Kattungen tripper avgårde på spennende eventyr i naboens hage, men jeg finner fram nettaviser og Facebook. Og så er de der, vet du. Midt i fleisen får du dem.

Disse sporty fjellfolka som sender bilder ut i verden fra en fjelltopp de nettopp har besteget. Jadda, jeg vet jeg burde vært ute og gått tur. Søndagstur med ungene på slep opp bratte lier og harde fjell. For å se på utsikten. Eller for å vise meg frem på Facebook. Nei, jeg irriterer meg ikke, men jeg får litt dårlig samvittighet. Jeg vet godt at det ville gjøre godt. Å gå tur er dessuten morsomt og lærerikt både for meg, Paps og ungene. Jeg gidder bare ikke når jeg kan ha en daff (søn)dag i stedet. Med nettaviser, kaffekopp, noen varmegrader og en pusekatt som er på eventyr. Prioritering og ressurssparing kaller jeg det. Dessuten sover ungene og mannen ennå. La oss bare ha det fredelig en stund til. Jeg klikker «Liker» på bildene av fjellfolka. For det gjør jeg, jo. Liker å se de fine utsiktsbildene og å vite at det er DE som er svettslitne, – OG at de må gå hele veien ned igjen også. Mens jeg kan sitte her i solveggen og se på utsikten – fjellene. Kanskje jeg skulle vinke?

God søndag!